Vårens vakreste eventyr II

Hjelp, vi skal ha valper!! (..eller kattunger...)

AV: Veterinær Stein Dahl

I “Vårens vakreste eventyr I” skrev vi om små ekle kryp som dukka opp under snøen som smelta, sammen med møkka som falt i fjor. Denne gangen hadde vi tenkt å skrive om noe mye hyggeligere som også hører våren til. Våren er årstida for da det spirer og gror, nytt liv kommer til etter at vinteren trekker seg motvillig tilbake. Selv om kjæledyra våre lever mye innendørs sammen med oss, er det fremdeles våren og forsommeren som er høysesong for alt som har med hormoner å gjøre, med påfølgende fødsler…

Det er også høysesong for dyrlegene. På vakttelefonen får vi masse henvendelser fra bekymra dyreeiere som venter fødsel eller der fødselen har stoppet opp og de har behov for hjelp. Under følger en veiledning for når dere skal kontakte dyrlege og hva dere skal passe på når kjæledyret går drektig.

Både hund og katt går ca 63 dager drektig, men dette kan variere fra under 60 til over 70. Dersom det er over 63 dager fra siste parring bør du kontakte dyrlege for hjelp til å vurdere tilstanden, og om det er nødvendig med keisersnitt.

Vi har skrevet om hund i teksten, men det meste av det vi skriver er det samme for katt.

Er tispa drektig?

Tjuvparring har vært et tidligere tema. Planlagt/ønsket drektighet er noe helt annet. Mange er nysgjerrige og ønsker ultralydundersøkelse tidlig. Allerede fra 3-4 uker kan det være mulig å undersøke med ultralyd, og fra 30 dager kan man sjekke med en enkel blodprøve. Man skal allikevel ikke gjøre noen endring i foring og annet før siste tredelen av drektigheten.

Det er vanskelig å telle nøyaktig antall valper med ultralyd, og det anbefales røntgen for dette. Det må imidlertid vente til etter 45 dager, da skjellettet til valpene blir forkalket og synlig på røntgen. En riktig telling gjør deg i stand til å vite om det er flere valper igjen dersom fødselen stopper opp eller man får komplikasjoner.

Valperommet bør gjøres i stand i god tid før forventet fødsel, og tispa må få god tid til å venne seg til å være der. Det er viktig at hun får et rolig sted å ligge, og det er et sted hun må få være i fred.

Normal fødsel

Den siste tredelen av drektigheten legger tispa seg ut, og som regel fra den siste uka til de siste dagene vokser juret og hun produserer melk. Buken ”siger” de siste dagene, og hun får tilnærmet ”pæreform”. Temperaturen faller til under 37,5 C og tilbake til normal innen et døgn før fødsel. Derfor kan en regelmessig temperaturmåling de siste 4-5 dagene være nyttig for å forsøke å bedømme ventet fødselstidspunkt.

Valpingen kan deles i 3 stadier:

”Utblokkingsstadiet”:

Fostrene presses opp mot livmorhalsen, som vil åpne seg gradvis, slik at valpene kan presses ut. Under dette stadiet er tispa urolig og rastløs, spiser lite, slikker seg ofte. Varer vanligvis 6-12 timer, men kan ta opptil 1,5 døgn!

”Utpressingsstadiet”:

Det første fosteret er i fødselskanalen. Tispa legger seg som regel til. Vannet går, ettersom væskeposen rundt det første fosteret bryter. Tispa vil ha pressveer. Valpene fødes nå med variabelt tidsintervall, fra minutter til timer. Fødselen bør være over etter ca 12 timer, men dersom tispa er helt i orden kan man tillate at tida strekker lenger ut.

”Etterbyrdstadiet”:

Etterbyrden (morkaka) kan komme sammen med valpen(e) en og en, eller flere samlet. Tispa vil som regel prøve å spise de opp, men prøv å unngå at hun spiser alle etterbyrdene da det lett kan gi diare. Dere bør forsøke å telle at det er likt antall etterbyrder som valper. Dersom det sitter igjen en eller flere etterbyrder kan det lett føre til infeksjon i livmora.

Tispa vil som regel slikke valpene og stimulere de, og vil ofte bite over navlestrengen. Her skal man være oppmerksom på risikoen for blødning og brokk, hvis hun er noe hardhendt. Man bør ha steril tråd tilgjengelig for å binde rundt navlestrengen ved behov.

Husk at tispa kan ta pause mellom valpene, hun kan både gå ut for å tisse og vil noen ganger både spise og drikke. Ved lange fødsler er det viktig at dere lar henne få tilgang til næringsrik mat. Friskt drikkevann skal alltid være tilgjengelig.

Sett dere inn i hva som er vanlig ved fødsler hos deres rase! Det er stor forskjell på rasene, både i antall valper og hvor rask en normal fødsel er.

La tispa få være i fred for alle fremmede under fødselen, og prøv selv også å hold deg mest mulig på avstand og la henne ordne selv så lenge alt går normalt.

Når bør jeg ringe dyrlegen?

Husk: det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Hvis ingen valp har kommet, bør tispa undersøkes dersom:

• Det er over ett døgn siden temperaturen har falt til under 37 - 37, 5 C og steget tilbake til normalt.
• Fostervannet har gått for over en time siden. Fostervannet er som regel klart, og kan lett forveksles med urin.
• Det kommer grønlig utflod fra kjønnsveiene. Dette betyr at fosterhinna har løsna og valpen mister surstofftilgang. Den bør ut innen en time.
• Det er svake, uproduktive veer i over en time. (Hun kan bl.a. ha mangel på næring som gir dårlige sammentrekninger i livmora. En valp kan sitte fast og livmormuskelen være utslitt, osv.)
• Det er sterke, uproduktive veer i ca 20-25 minutter. Dette indikerer at noe blokkerer fødselsveien, ofte en valp som sitter fast eller andre komplikasjoner.
• Tispa er alment påkjent

Hvis det har kommet en eller flere valper og fødselen stopper opp:

Vet du hvor mange valper hun skal ha? (se anbefaling om røntgen over). Du bør kontakte dyrlege hvis:

• Det er svake, uproduktive veer i over en - to timer.
• Det er sterke, uproduktive veer i ca 20-25 minutter.
• Det er over 4-5 timer siden siste valp og du vet det er flere igjen. Vær klar over at ved store kull kan tispa ta en pause midt i fødselen. Husk da på at hun skal ha tilgang på friskt drikkevann og lettfordøyelig og energirik mat.
• Tispa er alment påkjent.

Etter at siste valp er ute:

Du bør kontakte dyrlege dersom:

• Ikke alle etterbyrder (morkaker) er kommet ut. De bør følge hver valp, og være ute senest etter 6-8 timer.
• Tispa har blødninger fra fødselsveiene.
• Det foreligger illeluktende utflod fra fødselsveiene.
• Tispa er alment påkjent.

Katter

Det meste av det som er beskrevet over gjelder også for katt i fødsel. Det er derimot sjeldnere komplikasjoner ved kattefødsler. Det sagt, mange katter gjemmer seg ute i buskaset når de føder, og dersom de får komplikasjoner kan det derfor være vanskelig å komme til med hjelp. Derfor er det oftere livstruende for katter når de får komplikasjoner innen eieren oppdager det. Nok et argument for å kastrere og sterilisere katter! Våren er også høytid for villkattene til å formere seg! Har du en hannkatt som er ukastrert, vil han garantert parre seg med villkatthunner i brunst. Dermed er dere medansvarlige for at vi sliter med økt villkattbestand, med alt hva det betyr av dyretragedier. Katten deres er også mer utsatt for smitte fra villkattene, og mer utsatt med infeksjoner og skader fra slåssing med andre katter. P-pillebruk til hunnkattene har flere bivirkninger, som økt risiko for brystkreft.

Derfor Vis ansvar: få operert kattene, helst fra ca 6 måneders alder, før de blir kjønnsmodne.

Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.