Høyt stoffskifte hos katt

Visste du at katter også kan få høyt stoffskifte? Dette er ikke så uvanlig hos våre seniorkatter.

Av: veterinær Jeanette Brekke Hansen, Hønefoss Dyrehospital.

Eldre katter rammes ofte av overaktiv skjoldbruskkjertel. Dette kalles hypertyreose, eller høyt stoffskifte. Skjoldbruskkjertelen, som ligger i halsregionen, begynner å overprodusere hormonet thyroxin.

De kliniske symptomene kan være ganske dramatiske og katter kan bli alvorlig syke av denne sykdommen. I de fleste tilfeller kan tilstanden behandles.

Hormonet thyroxin spiller en viktig rolle i kroppen. Det styrer kroppens metabolisme. Hvis katten produserer for mye thyroxin vil kroppens metabolisme øke, kroppen forbrenner energi raskere, og dyret blir tynt, selv om matlysten er på topp.

I de fleste tilfeller av høyt stoffskifte, skyldes den høye produksjonen av hormonet thyroxin en godarted forandring i skjoldbruskkjertelen. Årsaken er ukjent. Ofte er begge kjertlene involvert i sydomsforløpet, og man kan av og til kjenne at de er større enn normalt. Katter svarer veldig godt på behandling, hvis denne settes igang tidlig i sykdomsforløpet.

En ondarted svulst som kalles thyroid adenokarsinom kan også være årsaken til høyt stoffskifte hos enkelte katter. Denne kreftformen er heldigvis sjelden, og er årsaken til høyt stoffskifte hos ca 1-2% av kattene som diagnoseres med høyt stoffskifte. Hvis adenokarsinom er årsaken til høyt stoffskifte, er behandlingen mye mer komplisert.

Typiske kliniske tegn

Hyperthyreose sees nesten kun hos middelaldrende til gamle katter, sjeldent hos katter under 7 år. Hannkatter og hunnkatter rammes like hyppig, så det finnes ingen kjønnsforskjell. Katter som utvikler høyt stoffskifte får først veldig vage symptomer på sykdommen, etterhvert blir sykdomstegnene tydeligere. Siden det ofte er eldre katter som rammes av sykdommen, kan de ha andre sykdommer som "skjuler" tegnene på høyt stoffskifte.

De klassiske sykdomstegnene er tap av vekt, vanligvis på tross av at katten spiser og drikker mye. De kan bli urolige, nesten hyperaktive, og irritable. Hjertefrekvensen øker og pelsen blir tovete. Mild diare og oppkast kan også være tegn på høyt stoffskifte. Noen katter trekker seg unna varme plasser og søker seg ut kjøligere områder. De fleste katter med høyt stoffskifte vil ha økt appetitt, og de vil som tidligere skrevet være urolige. Etterhvert som sykdommen skrider frem vil de bli slappe, svake, få dårlig appetitt og gå ned i vekt.

Kompliserende forhold

Thyroxin har en effekt på nesten alle organer i kroppen, og det er derfor ikke overraskende at sykdommen kan gi sekundære problemer som fører til behov for videre undersøkelser og behandling.

Ved økt nivå av thyroxin vil hjerte slå fortere, og hjertemusklen vil trekke seg kraftigere sammen. Over tid vil det venstre hjertekammeret bli større og veggen i hjerte bli tykkere. Dette kalles "venstre ventrikkel hypertrofi", og kan føre til hjertesvikt. Dvs. at katter med høyt stoffskifte ofte må få hjertemedisiner for å kontrollerer sekundær hjertesykdom.

Høyt blodtrykk er en annen potensiell komplikasjon av høyt stoffskifte. Høyt blodtrykk kan føre til skader på øyne, nyrer, hjerte og hjerne. Derfor er det viktig å behandle det høye blodtrykket så raskt som mulig. Når behandlingen for høyt stoffskifte er igangsatt synker ofte blodtrykket til normale verdier, og en permanent behandling av høyt blodtrykk vil ikke lenger være nødvendig.

Nyresykdom oppstår ikke direkte som følge av høyt stoffskifte, men disse to sykdommene opptrer ofte sammen, da begge sees hyppig hos eldre katter. Begge tilstandene trenger behandling. Det høye blodtrykket som katten får ved høyt stoffskifte, er med på å øke blodtilførselen til nyrene. Dette øker nyrefunksjonen midlertidig, og når man tar blodprøver for å sjekke nyrefunksjonen kan disse være helt normale. Når man da igangsetter behandlingen for høyt stoffskifte, synker blodtrykket ned til normale verdier, og nyrene får mindre blodtilførsel. Da vil man plutselig se at nyreverdiene ikke ligger innenfor normalverdiene på blodprøver. Derfor må man alltid følge med på nyreverdiene når man igangsetter behandling mot høyt stoffskifte. Vi sier at det høye stoffskiftet "maskerer" nyresykdom.

Av og til må man inngå et kompromiss. En vellykket behandling av høyt stoffskifte kan som sagt føre til dramatisk senkning av nyrefunksjonen. Det kan derfor bli nødvendig å redusere medisinene mot høyt stoffskifte. Dette fører til at det høye stoffskiftet bare delevis er under kontroll, men at nyrefunksjonen fungerer tilfredstillende.

Å komme til en diagnose

En grundig undersøkelse av katten og blodprøver vil være nødvendig for å stille diagnosen. Ofte kan man kjenne de forstørrede skjoldbruskkjertlene på halsen. Hos noen katter kan man ikke kjenne forstørrede kjertler på halsen, og det kan komme av at det overaktive kjertelvevet ligger på et utypisk sted, ofte i brysthulen.

Diagnosen bekreftes ved å måle thyroxinnivået i blodet. Samtidig bør man ta en full blodsjekk  og en urinprøve for å utelukke annen sykdom. Blodtrykk bør også måles. Hvis sekundær hjertesykdom mistenkes, bør det tas røntgen av brysthulen og ultralyd av hjertet.

Behandling

Det finnes 3 hovedalternativer for behandling av høyt stoffskifte:

1.    Medisiner

Anti-thyroide medisiner finnes i tablettform. Disse virker ved å redusere produksjonen og frisettingen av thyroxin fra skjoldbruskkjertlene. To alternative medisiner er tilgjengelige:

• Methimazole(Felimazole®). Bør gis to ganger daglig, men noen katter fungerer fint når de får tabletten kun 1 gang daglig.
• Carbimazole (Vidalta®). Gis en gang daglig.

Ingen av tablettene skal deles eller knuses. Etter at behandlingen er igangsatt, synker thyroxinverdiene i blodet i løpet av 3 uker. Etter 3 uker tas en oppfølgende blodprøve for å se at doseringen som gis, gir thyroxinverdier som ligger i normalområdet.  Hvis ikke, justeres dosen og etter tre uker tas en ny blodprøve. Blodprøver tas hver tredje uke, til normale thyroxinnivåer sees. Deretter bør katten inn til undersøkelse med blodprøver hvert halvår. Behandlingen må gis daglig, resten av livet.

Bivirkninger sees sjeldent. Hvis det opptrår bivirkninger er de ofte milde og reversible. Bivirkninger som har blitt rapportert er dårlig appetitt, oppkast og slapphet. Disse forsvinner av seg selv etter noen uker, eller man velger å redusere dosen av medisinen og gi den sammen med mat i noen uker. Når katten ikke lenger har bivirkninger, forsøker man å gå tilbake til doseringen som ble gitt. Alvorligere bivirkninger som forstyrrelser i blodsammensetningen, leversykdom eller hudutslett er sjeldene. Hvis de inntrer, må alternativ behandling igangsettes.

2.    Radioaktiv jod

Radioaktivt jod (I 131) er en svært sikker og effektiv kur for hypertyreose uansett hvor det overaktive thyreoideavevet er lokalisert. Behandlingen har den fordelen at  den i de fleste tilfeller er kurativ uten at annen behandling er nødvendig.

Radioaktivt jod gis som en enkelt injeksjon under huden og tas opp av det aktive (unormale)skjoldbruskkjertelvevet, men ikke av noen andre vev i kroppen. Det resulterer i en selektiv lokal opphopning av radioaktivt materiale i det unormale vevet. Strålingen ødelegger det berørte unormale vevet, men skader ikke omkringliggende vev eller biskjoldbruskkjertlene.

Fordelene med radioaktivt jod er at det er legende, har ingen alvorlige bivirkninger, krever ikke narkose og er effektivt i behandlingen av alt berørt thyroideavev på en gang, uavhengig av plasseringen. Det innebærer imidlertid håndtering og injeksjon av et radioaktivt stoff. Dette innebærer ikke noen signifikant risiko for pasienten, men krever en del beskyttende tiltak for folk som kommer i nærkontakt med katten. På grunn av dette kan behandlingen bare foregå i visse spesielt lisensierte anlegg, og den behandlede katten må være innlagt på klinikken inntil strålenivået har falt til innenfor akseptable grenser. De fleste behandlede katter har normale thyreoideahormonkonsentrasjoner i blodet innen tre uker etter           behandling, men hos noen kan det ta lengre tid.

En enkelt injeksjon av radioaktivt jod er helbredende i rundt 95 prosent av alle hypertyreosetilfeller, og hos de kattene der hypertyreosen vedvarer kan behandlingen gjentas. Innimellom kan en permanent reduksjon i thyreoideahormonnivået (hypotyreose) forekomme som følge av radioaktiv jod behandling. Hvis dette er ledsaget av kliniske symptomer (apati, fedme, dårlig pels) kan skjoldbruskkjertelhormontilskudd være nødvendig (i form av tabletter). I Norge tilbys denne behandlingsmetoden kun ved Norges Veterinærhøyskole. Radioaktiv jod terapi er den sikreste behandlingsformen vi har per i dag, og er det beste alternativet for katter med høyt stoffskifte.

 3.    Kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen

Kirurgisk fjerning av den overaktive skjolbruskkjertelen kan gjøre katten frisk, og er en vanlig behandlingsmåte. Men den er ikke uten risiko og komplikasjoner. Hos noen katter, hvor skjoldbruskkjertelvevet ikke ligger på halsen, vil en slik operasjon ikke være mulig.

Før en operasjon må katten være stabilisert med anti-thyroide medisiner i 4 uker, dette for å unngå komplikasjoner. Hjertesykdom må utelukkes før en evt operasjon. Har katten hjertesykdom må den være under behandling og stabil.

Den største risikoen ved kirurgi, er at kirurgen kommer borti parathyroidea. Dette er to kjertler som ligger helt inntil skjoldbruskkjertelen, og de har en viktig rolle i å stabilisere kalsiumnivåene i blodet. Hvis disse ødelegges, kan pasien dø. Mange kirurger fjerner derfor bare en skjoldbruskkjertel av gangen, for å minimere risikoen for komplikasjoner. Den største kjertelen fjernes først. Deretter venter man 4-6 uker før man fjerner den andre. Hvis man i denne perioden ser at parathyroidkjertlen ble ødelagt under operasjonen, blir den andre skjoldbruskkjertelen ikke fjernet. Den har jo fremdeles en frisk parathyreoidkjertel ved sin side, som sørger for at kalsiumnivåene i blodet holdes stabile.

 4.    Lav jod diett

Skjoldbruskkjertelen trenger jod for å danne thyroxin. Når jod ikke er tilgjengelig i foret, kan ikke skjoldbruskkjertelen danne thyroxin, og kattens thyroxinnivå normaliseres. Katter som går på denne type behandling, må ikke få noe annet å spise enn dietten. Forprodusenten angir at så mange som 90% får normale thyroxinnivåer i løpet av 8 uker. Thyroxinnivået i blodet må monitoreres regelmessig annenhver uke, til normalverdier oppnås. Deretter kontrolleres thyroxinnivået i blodet hvert halvår. En katt som går på y/d diett, kan ikke lenger ut. Den må nemlig bare få i seg dette foret. Spiser den mat fra en annen katt i nabolaget, en mus eller fugl, vil ikke dietten ha noen virkning.

                                                                      Laget av Jeanette Brekke Hansen-14

Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.