Hofteleddsdysplasi og andre skjelettlidelser hos hund

I denne artikkelen skal vi forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund.De viktigste og vanligste skjelettsykdommene på hund kjennetegnes av at de har en arvelig disponering, de utvikler seg i løpet av valpestadiet, og at utviklingen påvirkes av en rekke miljøfaktorer.

Av: Veterinær Elin Kristiansen Hønefoss Dyrehospital

Hvilke sykdommer snakker vi om?

HD: Den mest kjente er hofteleddsdysplasi. Dette er en sykdom hunden bl.a. deler med mennesket. Dysplasi vil si at lårhode og hofteskål ikke passer perfekt sammen, slik at det blir ”slark”, eller ustabilitet i mer eller mindre grad i leddet. Det kan skyldes for grunn hofteskål, feil på lårhodet eller andre årsaker. Denne ustabiliteten vil etter hvert gi små støtskader opp i hofteskåla som vil gi smerter, og over tid forkalkninger. I hvilken grad det vil utvikle seg til å bli et klinisk problem for pasienten avhenger av graden av dysplasi og miljøfaktorer som vi kommer tilbake til.

AD/AA: Albueleddsdysplasi/albueleddsartrose er en samlebetegnelse på flere feilutviklinger som kan skje i leddbrusken i albueleddet, de vil etter hvert gi smerter og forkalkninger (artroser). Alvorligheten av symptomer avhenger her også av graden av feilutvikling og miljøfaktorer.

OCD: Osteochondrose er en sykdom i leddbrusken som kan føre til smerte og forkalkninger. Vi kan ha OCD i albue som en del av AD/AA syndromet, og/eller i skulder, hase- og kneledd.

Enostose/panosteitt: Dette er en betennelsestilstand i de lange rørknoklene, spesielt ytterst på knokkelen mot beinhinna. Dette gir smerte når betennelsen er aktiv, og vil ofte flytte seg fra bein til bein. De fleste hunder vokser dette av seg, men det kan på noen individer vedvare opp til 4-5 års alder. Det kalles ofte feilaktig for voksesmerter. 

Symptomer

Generelt for disse sykdommene kan de deles i symptomer på ung hund og gammel hund. Hos en unghund vil man legge merke til at hunden halter på den foten som er syk, eller den får et ureint ganglag. Hunden kan vegre seg for enkelte bevegelser. Det kan komme og gå. Ved HD er ofte begge hofter affisert, og den kan da ha problemer med begge bakbeina.

Hos en godt voksen hund er det de sekundære forkalkningene, artrosene, som gir nedsatt bevegelse. Hunden er ofte stiv og støl mer enn den halter, spesielt om morgenen eller etter en lang tur.

Hva kommer hofteleddsdysplasi av? kan det forebygges?

ARV:

Årsaken til HD er ikke fullstendig klarlagt, men man vet at det er ”arvelig betinget”, det vil si at disposisjonen for å utvikle HD nedarves. En nyfødt valp som ikke har HD, kan dersom den er arvelig belastet utvikle HD senere.

Det er derfor viktig med avlsarbeid, Norsk Kennel Klub har et system for dette som kartlegger HD i de fleste raser. Kjøp valp fra en seriøs oppdretter som har stamtavle over foreldre og deres søsken. NKK har også register over de fleste hunder og her kan man søke på slektningene til den valpen man lurer på å kjøpe. En seriøs oppdretter vil også kreve at du får tatt røntgen av din valp innen en viss tid for å undersøke om den har HD. Dette vil bidra til videre avlsplanlegging.

MILJØ:

Ernæring. Risikofaktorer er overfôring og tidlig rask vekst. Balansert fôring av valpen med et godt og riktig sammensatt valpefôr er derfor viktig. Dette er den mest kartlagte risikofaktoren. De store, seriøse fôrselskapene har brukt mye tid på forskning for å utvikle fôr som sikrer  en riktig ernæring i vekstfasen. Det er spesielt store og middelsstore raser som er utsatt, og for disse er det utviklet spesielle fôr. De viktigste faktorene er balansen mellom kalsium, fosfor og energi. Proteinmengdene, med mindre man underfôrer, er ikke så viktig med hensyn på skjelettsykdommer.
En valp skal ikke ha voksenfôr. Den skal ha valpefôr tilpasset sin størrelse. Samtidig er det viktig å ikke overfôre. Valpen skal hele tiden være slank og ha en jevn vekstkurve. Disse fakta finnes det mye tilgjengelig forskningsmateriale på og er godt vitenskapelig dokumentert.

Fysisk aktivitet: Det har i mange år vært gitt feilaktig råd om at man skal bære hunden opp trapper det første året. Dette har ingen hensikt i forhold til utvikling av HD. Den eneste som har glede av det er kiropraktoren! Vi har nok ryggplager som vi har på folk!

Valpen skal ha en fornuftig utvikling, der den gradvis venner seg til nye miljøer og lærer å koordinere seg, utvikle musklene sine og balansen sin. Vi skal være forsiktig med stor belastning, som tung kløv og trekk før hunden er utvokst.

Hvordan stiller man diagnosen?

Dyrlegen stiller diagnosen på grunnlag av en klinisk undersøkelse og røntgenbilder. Når det gjelder HD og AD/AD bør hunder i de utsatte rasene ta bilde etter 12/18 mdr (noe raseforskjell) for å bli oppmerksom på om din hund har en av disse sykdommene. Dette er viktig mhp det videre avlsarbeidet. Selv om du ikke skal ha valper på din hund, er informasjon fra hele kull av stor betydning. Dessuten, som med all annen sykdom, hvis man oppdager det tidlig kan man lettere få behandlet og forebygget at det forverrer seg.

For å ta røntgen må hunden bedøves. Ved offisiell avlesning hos NKK er det også krav om at hunden er ID-merket. Bildene sendes inn til NKK, hvor man får en offisiell HD status.

Man kan dele inn grad av HD i svak, middels og sterk grad. En hund med svak grad (C) kan gå gjennom livet uten å vise symptomer i det hele tatt, mens hunder med middels grad (D) som regel før eller siden vil vise symptomer som stivhet i bakpart, halting eller at den kvier seg for å gå lengre turer. En hund med sterk grad (E) vil høyst sannsynlig få betydelige problemer selv om man kjenner til tilfeller som fungerer tilnærmet normalt. Noen vil imidlertid ha så store smerter at man kan snakke om en invalid hund.

Selv om din hund nå har fått diagnosen HD, behøver ikke dette bety ”kroken på døra”. Avhengig av grad og symptomer som hunden viser, finnes ting man kan gjøre for at hunden skal kunne fungere så normalt som mulig og ha et bra liv mest mulig uten smerter. Siden sykdommen er arvelig betinget må det poengteres at hunden ikke skal brukes i avl, selv om den fungerer bra. Nedenfor har vi satt opp noen punkter det er verdt å ta hensyn til samt hvilke behandlingsalternativer som i dag finnes for HD.

1.                Aktivitet.

En hund med HD trenger fortsatt å være aktiv, både for å ha et ”rikt hundeliv”, men ikke minst for å bygge opp muskulatur som kan være med på å stabilisere hofteleddet. Man bør imidlertid tilpasse kravene til hunden, en hund med HD vil sannsynligvis ikke fungere spesielt bra som trekkhund, og man kan risikere å tilføre hunden betydelige smerter. Regelmessig og jevn mosjon er viktig. En langtur i helga er ikke det beste for en hund som resten av uka ligger i sofaen, men dersom hunden får jevn trening hver dag kan turene godt være lengre.

2.                Vektkontroll.

Det er viktig å kontrollere vekta. Det sier seg selv at leddene til en overvektig hund vil ha en mye større jobb og belastning enn det hunden behøver. Hvis du har en hund med god appetitt som i tillegg får lite mosjon, er det lett å ende opp med en overvektig hund. Det finnes kalorifattig fôr (såkalte Light-fôr) og også rene slankedietter for hunder med vektproblemer. Spør oss gjerne om fôringsråd. 

3.                Medikamenter

Det finnes forskjellig typer medikamenter som dyrlegen kan forskrive dersom hunden din skulle vise symptomer på HD. Dette kan være medikamenter som hunden kan gå på kontinuerlig eller i perioder som symptomene er verre. Et medikament som er vanlig brukt er Rimadyl R. Dette er et såkalt NSAID som virker både smertestillende og betennelsesdempende. Det finnes også andre typer som virkes som ”Disease Modifying”, og som ”smører” og bygger opp leddbrusken. Dette kan være kosttilskudd som Cosequin eller injeksjoner av Carthrophen hos dyrlegen.

4.                Akupunktur

Dette er en behandlingsform som flere dyreeiere og dyrleger har blitt oppmerksomme på at kan ha gunstig effekt på HD hos hund. Akupunktur kan brukes på de hundene som allerede viser symptomer på HD, og som forebyggende behandling. Akupunktur er en helhetlig behandling som tar i bruk andre prinsipper i behandlingen enn vanlig vestlig terapi, og som også er fri for bivirkninger. Se vedlagt ark om akupunktur eller kontakt oss dersom du er interessert i å vite mer om dette kan være noe for din hund.

 5.                Kirurgi

For de hundene som er sterkt plaget av HD til tross for at mye annet har vært prøvd, kan kirurgi være et alternativ for å bedre hundens livssituasjon. Dette kan dreie seg om å sette inn et kunstig lårhode. Heldigvis er det sjelden dette er aktuelt her i Norge.

Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.