Førstehjelp

Sommeren er her og vi ferdes mer ute med våre firbeinte venner. Sommeren er derfor også høytid for skader og uhell, og årets travleste tid på hospitalet. Mange spør oss om råd når de skal på en lang fjelltur, og tenker da kanskje litt på førstehjelp. Glem ikke at uhellet like godt kan skje hjemme, eller på den daglige turen i skogen.

Hva gjør DU hvis uhellet er ute? Er DU forberedt?

Av: Veterinær Stein Dahl, Hønefoss Dyrehospital.

Alle som har dyr bør være oppmerksom på hva man skal gjøre hvis dyret blir skadet. De samme prinsipper gjelder som når noe tilstøter mennesker. Her er en oversikt over noe av det nødvendigste dere bør vite og kunne håndtere dersom uhellet er ute.  

Før uhellet er ute, planlegging og forebygging:

Ha en liste over nødnummer:

 - Politi (112), Ambulanse (113), Brannvesen (110)

-  Vakthavende dyrlege: På Ringerike har vi vaktsamarbeid mellom Hønefoss Dyrehospital og Ringerike Dyreklinikk for akutthjelp til smådyr. Det opplyses på klinikkenes telefonsvarer (Telefon 32 11 19 20) nummer til vakthavende dyrlege.

Ha med disse nummerne på tur, notis ”på lomma” eller helst lagret på mobilen. Når du skal på lengre tur på fjellet etc., sjekk da ut nummer til nærmeste lokale veterinær og ha det klart FØR uhellet er ute.

Førstehjelpsbehandling – forebygging:
Som all annen medisin: Å forebygge er bedre enn å behandle! Tenk over potensielle situasjoner, og unngå de opplagte. Ha for eksempel hunden i bånd nær trafikken, oppbevar kjemikalier og medisiner på et trygt sted, sikre hunden i bil (bur, sikkerhetssele) etc.

Når uhellet er ute:

Når dere oppnår kontakt med hjelpepersonell: Husk å opplyse hvem dere er, hva som har skjedd, hvor dere er, hvor langt unna vei og hvor alvorlig skadd pasienten ser ut til å være.

Hva trenger førstehjelp, når skal vi kontakte veterinær?

Hvis i tvil: ring! Det er aldri feil å ringe dyrlegen for å spørre hvis man tror det er noe som trenger hjelp. La dyrlegen avgjøre om pasienten trenger tilsyn. Ring heller for tidlig enn for seint, og heller en gang for mye. Her er noen retningslinjer for hva som trenger øyeblikkelig hjelp:

Symptomer som trenger øyeblikkelig hjelp er:

• Ingen pust, eller veldig anstrengt/dårlig pust
• Alvorlig/kraftig blødning
• Symptomer på sjokk  
• Besvimelse og/eller krampeanfall
• Forgiftning
• Skade på sanseorganene (spesielt øyne)
• Skader inn til brysthule, bukhule
• Oppblåsning av buken (som ved magedreining, tarmslyng)

Denne lista er ikke endelig!

Sjokk: svak, hurtig puls/hjertefrekvens (hurtig puls er over 100 store hunder, over 200 små hunder og katter), bleike slimhinner, dyret er veldig slapp, ligger som regel. Hurtig pust, ofte mer enn 30 – 40 i minuttet. Kald på poter/ører.

Håndtering og transport av skadde dyr?

Håndtering av skadde dyr.
Vi må huske på at skadde dyr kan være redde, kan ha vondt og derfor kan skade både deg og seg selv. Derfor er det viktig å tenke sikkerhet, og forsøke å unngå å skremme dyret ytterligere. Når man skal håndtere skadde dyr bør man ha en rolig framferd, unngå brå bevegelser, forsøke å skape trygghet. Les hundens/kattens kroppsspråk! Unngå å håndtere smertefulle områder hvis dere kan, vurder om du må sette på snutebånd for å beskytte deg selv.

Transport av skadde dyr.
Unngå forverring av skade, unngå ytterligere smerte. Ved behov kan man bruke det man har for hånden, bær de på en jakke, teppe, i et bur hvis man har det.

Livreddende førstehjelp - ABC

De som har vært på førstehjelpskurs for mennesker har alle hørt om ABC. De som ikke har lært det, kom dere på kurs!

Vi må prioritere:

A står for det engelske ”Airway”, luftveier. Sørg for frie luftveier, at ingenting blokkerer luftveiene. Sitter det fast noe i svelget, ligger nakken krum så tunga stenger for pusten? Presser det noe på lungene?

B står for ”Breathing”, pust. Sjekk om pasienten puster, hvis ikke må vi puste for den. (Munn til snute).

C står for ”Circulation”, sirkulasjon. Har pasienten hjerteslag, har den puls? Hvis ikke må vi sette i gang med hjertekompresjon.

Denne regelen, og i denne rekkefølgen, bør dere huske. Det er de viktigste faktorene i livreddende førstehjelp. Munn til snute og hjertekompresjon på dyr tar tid å forklare, og vi anbefaler leserne å kjøpe seg egnede bøker eller førstehjelpsbrosjyre eller bli med på et kurs om førstehjelp til dyr for å lære mer om dette. Det er derimot dessverre sjelden vi får liv i dyr som får hjertestans, la derfor ikke dette ta all oppmerksomhet når det gjelder førstehjelp til dyr. Det vi tar opp videre i artikkelen, vil være ting det er større sannsynlighet for at dere kommer borti og kan gjøre noe med hvis det oppstår. 

Sår og blødninger

Dette er vanlige skader, derfor også de viktigste å kunne håndtere selv i en førstehjelpssammenheng:

Ytre blødninger
Dette er synlige blødninger, vi ser hvor det blør og er ikke i tvil om hva som skjer. Ved styrtblødning er det viktig så fort som mulig å legge trykk på der det blør. Kompress(er) mot/i såret, ved behov noe tyngre over dette, pakk bomull rundt og stram bandasjen over. Håndtrykk dersom du ikke får bandasjert. Etter 5 minutter kan man evt. lette noe på trykket og se om blødningen kommer tilbake. Ved sivblødninger har man ofte tid til å rense såret, og kan bandasjere lettere, man har ikke så hastverk.

• Lettere sårskader som kun blør lett bør man helst rense før de dekkes med bandasje. Det beste å rense sår med er reint vann/saltvann.
• Blødninger fra munn, leppe, nese, øre: Kontakt veterinær, det kan ligge andre, mer alvorlige skader bak.
• Blødning fra øyne bør tildekkes, legg helst en fuktig kompress mot et skadet øye.
• Blødning fra negl: Ved en mindre blødning holder det med et lett trykk med bomull i 5 minutter. Det kan derimot blø veldig kraftig fra negler, legg da på TRYKK som beskrevet over, masse bomull. Skadde negler kan være veldig vondt! Bandasje kan gjøre mer vondt! Hvis det ikke blør, la det være i ro, og kontakt veterinær.

NB1! Kraftig blødning. Hvis det blør gjennom bandasjen: Legg på mer utenpå, ikke fjern bandasjen før en ny, du fjerner da levret blod, og det blør mer...

NB2! Dype sår: Stikksår, bitt, skuddskader. Pakk sårhulen med kompresser, bandasje utenpå.

NB3! Tren på å legge på bandasje, slik at dere får det til hvis/når dere trenger det!

Indre blødninger
Indre blødninger er ikke synlig, og kan derfor være vanskelig å oppdage. De kan komme enten brått eller snikende. Det kan blø inn til bukhulen, brysthulen, lunger, blære, tarm etc. Dyret blir slappere og får symptomer på sjokk som bleike slimhinner, raskere og svakere puls. Indre blødninger kan man mistenke etter ”butt skade”, som slag eller spark fra for eksempel hest eller elg, og ikke minst ved påkjørsler. Kontakt derfor alltid dyrlege etter påkjørsler av denne grunn.

Vi må ofte ta røntgen, ultralyd eller gjøre andre undersøkelser for å se etter indre skader.

Brudd, dislokasjon (ute av ledd)

Brudd eller å få beinet ut av ledd er smertefullt. Det er enkelte ganger en også ser at det er en unaturlig vinkel eller bevegelse, ofte hevelse og pasienten tar som regel liten eller ingen vekt på det skadde beinet. Enkelte ganger har vi en knaselyd hvis to beinender gnir mot hverandre.Hvis du er usikker, bør du behandle det som om det er et brudd. Ved mistanke om brudd, kontakt alltid dyrlege.

Man prøver å unngå bevegelse over det skadde området, gjerne med en avstivende bandasje, man kan bruke splinter, eller la det være helt i fred. For mindre dyr kan man gjerne bære de slik at de ikke må tråkke på foten og gjør skaden verre.

NB! Vær oppmerksom på egen sikkerhet, brudd er smertefullt og dyra kan bite!

Førstehjelpspakke - hva bør være med?

Kompresser, bomull, bandasjerull (gjerne selvklebende), bandasjetape bør være med i en førstehjelpspakke. Hvor mye som skal være i en førstehjelpspakke avhenger av om det er for en kort for eller lang tur, eller om dere skal på en lengre ekspedisjon langt fra hjelp. Pakka bør alltid ligge i sekken når dere er på tur.

KORT dagstur: Ha med bandasjemateriell til trykkbandasje, til å dekke sår. Kompresser og selvklebende bandasje, bomull (gjerne tynn bomull på rull). Vanntett potesokk. Sommerhalvåret bør dere ha med kortisontabletter (”hoggormtabl”) i tilfelle hoggormbitt.

LANG tur: Som for kort tur, men bare mer av bandasjemateriell, mer tape og bomull, og en saks. Sårsalve. Sommer: Myggmiddel /flåttmiddel bør tas på før turen. Vinter og høst: varmepose eller varmedekken.  Er det ikke tilgang til reint vann, bør dere ha med en flaske med saltvann til sårrens.

Man får kjøpt ferdige førstehjelpssett hos oss på dyrehospitalet, eller dere kan lage de i stand selv. Bandasjemateriell får dere kjøpt hos oss eller på apoteket.

Forgiftninger

Dyra kan få i seg mye de ikke skal, og du ikke hadde tenkt på... Tenk forebyggende, la ikke sjokolade-esken eller dine egne medisiner ligge i tilgjengelig høyde. Ved mistanke om forgiftning, forsøk å finne ut hva dyret har fått i seg. Kontakt dyrlege, evt. Giftinfornasjonssentralen (Telefon 22 59 13 00).

Noen kjente forgiftninger:

Sjokolade: Mørk sjokolade er mest farlig, og da særlig kokesjokolade. Mengden som er farlig varierer på størrelsen hund. Får den i seg farlige mengder kan den få hjerteklapp, bli hyperaktiv, pese, stresse og vil ikke få ro.

Rottegift: Inntak av dette kan gi indre blødninger. Det kan ta flere uker etter at de har spist gifta før de får symptomer. Husk på dette hvis det er lagt ut noe på hytta osv. Det er heldigvis relativt store mengder som er nødvendig å ta inn før det blir farlig.           

Syre/lut/kjemikalier. Disse vil først og fremst gi skader i munn/svelg og videre i fordøyelseskanalen. Kontakt dyrlege umiddelbart, ikke sett i gang med brekkmidler selv, det kan være farlig.

Frostvæske: Dette smaker søtt, og katter har en tendens til å ville drikke dette, noe som kan gi alvorlig forgiftning. Pass derfor på hvor slike væsker helles ut…

Vepsestikk: Vanligvis på munnen, på snuta, eller tunga, da hunden eller katten hopper etter de små stripete stubomberne… Stikk kan gi hevelse og kløe. Dette er først og fremst farlig hvis det gir blokkering av luftveier eller en allergisk sjokkreaksjon. Man kan da gi kortisontablett og kontakte dyrlege.

Hoggormbitt: Det vil gi hevelse, som ofte er smertefull, på bittstedet. I ennå større grad enn ved vepsestikk er det fare for at hevelse kan gi blokkering av luftveier. Dyret er i stor fare for allergisk sjokk, det kan bli infeksjon på bittstedet, og gifta kan gi nyreskade. Kortisontabletter kan gis umiddelbart hvis det er et stykke til hjelp. Man bør få dyret til dyrlege snarest.

Farlige temperaturer

VARME:

Forbrenning: Kjøl ned umiddelbart, i kaldt vann i 10 minutter. Alvorlige brannskader: kontakt dyrlege så fort som mulig. Dyret kan gå i sjokk, skadene kan være mer omfattende enn du umiddelbart er klar over. Gi vann å drikke.

Hetesjokk: I vårt land stort sett et sommerfenomen, hund i lukket bil. Hunden blir slapp, peser, sikler, til slutt koma og dør... FÅ HUNDEN UT FRA VARMEN - KNUS BILRUTA OM NØDVENDIG, kjøl ned dyret (vann), gi drikkevann og kontakt dyrlege.

KULDE:

Hypothermi: Betyr nedkjøling. Få dyret inn i varmen, tørk evt føn hvis våt. Gi varm drikke, gjerne med næring (sukker). NB! Dyret må være i stand til å drikke selv! Ikke varm opp for fort, det kan gi for mye blod til huden, og pasienten kan gå i sjokk.

Frostbitt: Ører, scrotum (pungen) og tær er mest utsatt: Dyret mister følelse, det er kaldt å ta på og kan være følelsesløst. Da må de varmes forsiktig opp, IKKE GNI, det kan gjøre frossent vev verre. Kontakt dyrlege.

Fremmedlegeme

I svelg: Ofte ball eller leketøy: Få det ut, luftveier kan være blokkert. Pinner og bein kan sette seg fast i svelg/munnhule. Ta den evt. forsiktig ut, den kan lage skade og det kan blø, vurder å kontakte dyrlege i stedet.

Fiskekrok: Trykk den alltid gjennom ”i fartsretningen” og klipp av spissen før du drar den tilbake. NB: dette kan være vondt, tenk også på egen sikkerhet (sitter ofte  i leppa, rett ved det hunder biter med...).

Stikkskader: Skal man ta ut det som sitter fast? Det kan ofte lønne seg å la det sitte, da det kan gi større skader når dere prøver å løsne på, og det kan bli blødninger osv. Dette må en vurdere fra tilfelle til tilfelle. Stikkskade inn til brysthulen eller bukhulen: kontakt dyrlege snarest. Har noe stukket inn i/gjennom huden bør du rense såret. Ved stikkskader er det stor infeksjonsfare, og man bør kontakte dyrlege.

Trafikkulykker

Både hunder og katter kan bli offer for trafikken. Kommer du borti en ulykke, eller skulle være uheldige å kjøre på et dyr, så er det godt å vite hva du bør gjøre. Først må du sikre skadestedet og være oppmerksom på annen trafikk. Kontakt politi/ambulanse hvis det også er personskader. Håndter skadde dyr med varsomhet som beskrevet over. Hvis pasienten ikke går kan den ha brukket ryggen, og bør helst løftes og bæres på teppe/jakke etc.

Tenk ABC!!!  - A: Puster den, B- slår hjertet, C - blør den?

Er dyret tilsynelatende uskadet? Kontakt alltid dyrlege uansett. Dyret kan ha indre blødninger og skader du ikke ser. Det er fullstendig uetisk å kjøre videre etter å ha kjørt på et dyr. Du kan tro det ikke lar seg hjelpe, men vi kan ofte gjøre mye! Ta det med til dyrlege, ingen vil klandre deg, snarere tvert om! Dyrlegen kan finne eieren hvis dyret er ID-merket med microchip eller er øretattovert.

Videre opplæring - kurs i førstehjelp

Vi anbefaler alle å sette seg inn i førstehjelp både på dyr og mennesker. Dere vet aldri når dere kommer oppi en situasjon der dette kan være livsviktig å kunne noe om. Det finnes mange bøker tilgjengelige, de fleste oversatt fra engelsk, men også noen skrevet av norske dyrleger.

”Nøkkelen til førstehjelp” er en lettfattelig utbrettsbrosjyre laget i samarbeid mellom Norsk Kennel Klub, Norges Veterinærhøgskole og Smådyrpraktiserende veterinærers forening. Den kan dere får kjøpt på dyrehospitalet.

Følg med hvis hundeklubbene eller andre arrangerer førstehjelpskurs, vi holder kurs både for klubber og her på klinikken. Disse kursene annonseres da på hjemmesiden og facebooksiden vår.

Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.