Dyra i Hakkebakkeskogen

I denne artikkelen skal vi fortelle litt om de minste dyra vi ser på hospitalet, og litt om de vanligste problemene vi ser hos de.

Av Hønefoss Dyrehospital

De minste dyra kalles såkalt ”eksotiske kjæledyr” fordi det er dyr som ikke hører naturlig til i vår fauna. Noe som er felles for dem alle sammen, er at folk flest ikke har så mye kunnskap om dem, og at det er veldig viktig å sette seg grundig inn i hva det krever å skaffe seg et slikt kjæledyr. Ikke minst er det viktig å sette seg inn i hva slags stell, mat og miljø de krever. Her kan man rådføre seg hos dyrlegen, i dyrebutikken, og ikke minst i de mange bøkene man får kjøpt eller lånt på biblioteket. Internett er også et sted med mye informasjon. Husk på at ikke alt du leser er riktig, og bli derfor ikke forvirret om noen bøker gir motstridende opplysninger... Da bør dyrlegen kunne rettlede deg.  

FUGLER

Det er mange typer fugler som holdes som kjæledyr, fra de minste kanarifuglene og undulatene, via nymfeparakitt og til de største papegøyene.

Undulaten veier som voksen ca 40 gram og kommer opprinnelig fra Australia. Der lever de i store flokker. De er derfor sosiale dyr, og man kan gjerne ha flere sammen. Undulaten bør ha et stort nok bur, med mye stimuli, med muligheter til å trimme føtter, nebb og hode. Den bør også tidlig få mulighet til å gå fritt ut av buret, og ha tilgang til bad noen ganger i uka. Hvis de blir stimulert kan de bli flinke til å ”snakke” og kopiere lyder. De fleste undulater blir dyktige flygere hvis de får lov. NB! Lukk vinduer! Reiseradioen er spekket med meldinger om frie fugler hver sommer...Undulaten er ikke så dyr i innkjøp, derfor er det ofte begrenset hvor mye dyreeiere er villige til å betale for undersøkelser og behandling. Mange blir imidlertid like glad i en fugl som i en hund eller katt, og vil gjøre alt det beste de kan. Vår jobb er å prøve å hjelpe alle.

De fleste problemene vi ser på undulater skyldes feil ernæring eller feil/dårlig miljø. Ren frødiett, og da særlig med mye hisjestenger o.l., gir en feilbalanse. Spesielt får de for lite av den fettløselige vitamin A. Dette kan gi mange forskjellige symptomer, bl.a. luftveisplager og hudproblemer. Fuglene bør derfor spise rein fuglepellets som inneholder en ”komplett diett” med alle næringsstoffene de trenger. De kan godt få små biter frukt å hakke på, men vær oppmerksom på at de ikke tåler avocado! Det er giftig for dem. Undulatene tåler trekk dårlig, og er da utsatt for å få luftveisinfeksjon.

De større papegøyefuglene kan bli opp til 500 –1000g, og kan leve til de er veldig gamle. de lever i naturen i parforhold, med eller uten flokk. De knytter seg derfor ofte veldig til en eier, og kan i mange tilfeller dermed bli aggressive mot andre familiemedlemmer. Vi ser de samme problemene som på de mindre fuglene, altså for dårlig miljø som kan gi stereotyp atferd, og feil ernæring. Papegøyesyke, en smittsom bakteriesykdom som kan være farlig for mennesker, er ikke så uvanlig hos de store fuglene. Fuglespesialistene mener det er så utbredt at alle bør testes for det, og de som har det bør behandles.

De fleste papegøyer vi har hatt på klinikken har vært inne for vingeklipping. Vi klipper da et antall fjær symmetrisk på begge vingene, slik at de skal miste evnen til å lette og fly av gårde. Dette gjør vi fordi fuglene er så store, at de ikke kan fly ordentlig inne i et lite hus, men lett kan skade seg og andre. Dessuten er det mange som derfor ikke tør å ta de ut av buret hvis de kan fly langt, ikke minst fordi de lett blir borte gjennom et åpent vindu. Når de er vingeklippet tør eierne å la fuglen gå fritt inn og ut av buret, og være aktiv i huset. Noen er også innom for nebb og kloklipp.

GNAGERE

De minste gnagerne er hamster, mus og rotte. Felles for alle disse er at de er rimelige i innkjøp, og at de lever i veldig kort tid, opptil 2-3 år. Dermed er de et greit kjæledyr for små barn, slik at foreldrene slipper å sitte igjen med ansvaret når poden går lei eller flytter hjemmefra...

Rotta er nok den av smågnagerne som blir mest sosial og som en virkelig kan få god kontakt med. Også her er feilernæring og dårlig miljø noe som gir problemer. Ikke minst ser vi overgrodde/feilstilte tenner spesielt. Disse må i så fall klippes eller slipes jevnlig, eller trekkes. De får lett sår under beina fra underlaget, spesielt om det ikke blir gjort reint ofte nok. Pass derfor på at buret og strøet holdes reint og tørt. Noen utvikler også allergi mot flis, og må gå på annet underlag. Rotter får ofte kreftsvulster når de nærmer seg 2 år.

Marsvin er en litt større gnager fra Sør-Amerika som kan bli opptil 1000 gram, og kan leve opptil 8 år. Man kan få like mye kontakt med et marsvin som en katt eller kanin, og de er en av mine favoritter blant de ”eksotiske” kjæledyra. På marsvin igjen ser vi feilernærimg og miljøproblemer, men mest ser vi tannproblemer og hudproblemer. Dyra er utsatt for smitte med både skabbmidd, pelsmidd og ringorm, en soppinfeksjon. Marsvin er helt avhengig av tilskudd av C-vitamin i kosten, da de ikke kan danne det selv.

Chinchilla er nok en spennende gnager fra fjellene i Sør-Amerika, som kan bli ca 500 g store og leve til over 10 år. De er ikke så vanlige, men igjen et veldig spennende dyr. Heldigvis er det lite syke chinchillaer hos oss, jeg tror mye skyldes at chinchilla-eiere har satt seg grundig inn i hvordan de skal ta vare på dyra sine, og gir dem best mulig ernæring og et riktig miljø.

KANIN

Kaninen er i ferd med å nærme seg katten i antall noen steder i Europa, hos våre bristiske naboer er de en like hyppig gjest som katten på dyreklinikkene. Kaninen er en sosial, intelligent skapning. det finnes mange raser som er avlet frem for forskjellige egenskaper, både til mat og pelsproduksjon. Personlig er jeg mest fascinert av ”hoppekaninen”! Det er et aktivt miljø for hoppekaninene på Ringerike, med egen forening. der både kaniner, barn og voksne har det mye moro. Størrelsen varierer mellom rasene fra 1-8 kg i voksen alder, og de kan leve opptil 8-12 år. De blir kjønnsmodne fra 16 – 24 uker.

Igjen er feilernæring og tannfeil et problem. De får ofte et blandingsfôr med tørket frukt, solsikkefrø og pellets, der de selekterer ut og spiser kun det de liker. Dermed får de feil balanse. Spesielt blir det et misforhold mellom kalsium og fosfor, noe som kan gi beinskjørhet.

Tennene på kanin vokser hele livet, derfor er de avhengige av å tygge ”grovfor” som høy eller gress for å slipe tennene konstant. For lite høy gir lite sliping av tenner og dette kan gi store tannproblemer. Dette viser seg ofte på kjeven, der det blir betennelse i tannrøttene og det dannes ofte byller. Disse viser seg til å begynne med som kuler som vokser under haka.  Kaniner bør pimært spise gress eller høy og rein kaninpellets. Overgrodde, feilstilte tenner er et stort problem. De verste tilfellene vokser og vokser og stikker seg gjennom gommen. Kanintenner vokser hele livet. De skal slipes mot hverandre, men ved feilstilling gjør de ikke det. Jeg foretrekker å trekke dem heller enn å klippe de til stadighet.

Kaniner får mye av de samme pels og hudproblemene som marsvin, men er spesielt utsatt for pelsmidd, og mister da ofte pelsen i klaser.

En noe tragisk statistikk følger dessverre også kaniner som hopper fra fanget til små barn, og brekker ryggen i fallet. Små barn bør ikke løfte kaniner, før de er gamle nok til å forstå hvordan og er sterke nok til å holde riktig.  De er veldig sterke i beina sine, og kan lett sprette ut av armene og brekke ryggen i fallet. Jeg har avlivet alt for mange paralyserte ulykkesfugler. Foreldre, ta ansvar. Lær hvordan man holder en kanin trygt! Vær så snill...

På sommerhalvåret er mange kaniner ute en del, og får ofte litt for mye grønt for litt for fort, og så ender det med diaré. Når avføringa fester seg i pelsen, kommer spyfluene til fest...også legger de igjen eggene sine ved endetarmen. Når eggen klekkes til larver som kravler inn i og ut av rumpa, tygger på kjøttsår, da er det  på tide å ta fram spyposen. Dessverre er kaninene ofte så syke og så plaget at de avlives når de kommer til dyrlege.  Dette MÅ dere være klar over når dere har kaninen ute om sommeren. Kaninen må hele tida holdes rein og man må se etter maggot. Kontakt dyrlege umiddelbart hvis de får maggot, kommer dere tidlig kan vi som regel hjelpe. 

ILDER

Sist, men ikke minst, må vi si litt om den lille nysgjerrigperen ilderen. Ilder er et mårdyr, et lite rovdyr, som ikke har så ulikt fordøyelsessystem til katten. De kan derfor fores kattemat hvis du ikke får tak i ildermat. Vi opplever derfor lite ernæringsfeil på ilder. Hunnene kan bli opptil en kg tunge, mens hannene kan bli opptil 2 kg. De kan bli over 10 år gamle, gjennomsnittsalderen varierer fra 5-11. Hunnildere blir kjønnsmodne første våren etter fødsel, mens hannene blir kjønnsmodne fra 5- 9 måneder. Hvis 2 hanner er sammen når de har blitt kjønnsmodne, vil de ofte sloss. Det anbefales derfor kastrasjon hvis man har 2 hanner.  (NB! De bør ikke kastreres mellom september og desember, da testiklene ofte er trukket opp i buk/lyske, utenfor parringssesongen som er fra januar til august.)

Når hunnilderen kommer i kjønnsmoden alder får den løpetid som katten. Forskjellen er at veldig mange hunner ikke får eggløsning hvis de ikke blir paret. Dette kan føre til at eggstokkene produserer veldig høye mengder østrogen, noe som kan ødelegge beinmargen. Derfor er det fornuftig å sterilisere hunnildere som ikke skal avles. Alternativt kan man gjøre såkalt vasektomi på en hann som bor sammen med hunnen, slik at han kan pare henne uten at det blir en fruktbar parring.

Ildere er utsatt for smitte av hundens valpesjukevirus. En infeksjon kan være dødelig, og de bør derfor vaksineres.

Ilder har også sin egen øremidd, som ikke er en uvanlig årsak til kløe. Den er ikke den samme midden som smitter katt og hund.

Fremmedlegeme i tarmen er en ikke uvanlig diagnose på ilder. På de andre dyra er det mest de yngste som er utsatt, men ildere i alle aldre er så nysgjerrige at de er i faresonen for å spise noe de ikke skullle. Symptomene er typisk at de ikke vil spise, de kan kaste opp, og blir slappe. De er spesielt kjent for å tygge i seg små gummigjenstander, og barnesmukker er et ikke uvanlig funn…En slik forstoppelse er livstruende og må opereres.

Den stramme lukta som ilderen gir fra seg må man venne seg til og akseptere. Ilderen har spesielle luktkjertler som kan gi fra seg en ekstra stram lukt. Det er ikke lov å operere bort disse kjertlene ifølge dyrevernsloven, så det er ikke et alternativ. Hvis lukta er et problem, må du enten ha et eget rom til ilderen eller du bør velge et annet kjæledyr…

Håper dette kan være til mange som enten har eller vurderer å anskaffe seg et kjæledyr av den mindre sorten :)

Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.