Å si farvel til en god venn

Å miste et kjæledyr er å miste en god venn og kan være en stor påkjenning for de aller fleste av oss.

Av: Veterinær Elin Kristiansen, Hønefoss Dyrehospital.

Kjæledyra er rundt oss hver dag og når de borte kan det føles som om en mister en del av seg selv. Det er en tung tid å komme gjennom og mange føler seg overveldet av sorg over tapet av sin beste venn. Det er ikke uvanlig at mange kjenner på følelser som tristhet, sinne, skyld, angst og hjelpesløshet. Mange kan kjenne seg fysisk uvel i denne perioden og være trøtt, ha lite appetitt eller sove dårlig. Det er viktig å vite at dette er helt normale følelser og at disse er en nødvendig del av «helingsprosessen».

Sorg

Sorg er en naturlig måte som kroppen bruker for å bearbeide et tap og tilhele følelsesmessige sår. Det er derfor viktig å tillate seg å sørge på den måten som hjelper deg best. Å tillate seg å kjenne på tristhet, sinne og de andre følelsene vil hjelpe i denne prosessen. Det å undertrykke dette kan for noen forlenge tiden de trenger for å komme seg igjen. I denne tida er det godt å ha folk rundt seg som forstår og kan støtte, - familie, venner og veterinæren kan alle bidra på sin måte, enten ved å snakke sammen eller bare det å vite at noen forstår kan være nok.

Tiden helingsprosessen tar varierer veldig, fra dager til år. Det kan også komme stunder lang tid senere der mange av følelsene kommer opp igjen. Bursdager, ferier og årsdagen for når kjæledyret ble borte er slike tider. Det å besøke steder man forbinder med kjæledyr kan også være tøft, - som hytta eller steder man pleide å tilbringe tid sammen. Ha derfor litt tålmodighet, det tar litt tid men det blir lettere å takle med tiden. Tristheten rundt tapet gir med tiden mer plass for fokus på de positive og hyggelige hendelsene dere hadde sammen.

Å selv forstå sorgen rundt tapet

For de aller fleste er et kjæledyr «ikke bare en hund» eller «ikke bare en katt». De er høyt verdsatte familiemedlem og når de dør føler man et betydelig og ofte traumatisk tap. I hvilken grad man sørger avhenger av mange faktorer, som personlighet og alder, alder til kjæledyret og forhold rundt hvordan de døde. Sorgen er også avhengig av hvilken rolle kjæledyret spilte i livet. F.eks. hvis hunden var en arbeidshund eller servicehund som førerhund vil man i tillegg til tapet av en god venn oppleve at man har mistet en arbeidskamerat eller sin egen selvstendighet. Dersom man gikk gjennom et langt sykdomsforløp vil også båndet ofte ha vokst veldig nært. Hvis en også har levd alene og kjæledyret var din nærmeste venn, kan det være vanskelig å innse og takle at den er borte. Noen kan også føle skyld dersom man valgte å avlive kjæledyret fordi man ikke hadde råd til kostbar behandling.

Å takle tapet når andre ikke forstår

Noe som kan være vanskelig er når andre rundt ikke forstår at du er lei deg og går gjennom en tøff tid. Venner og familie kan si: «Det er jo bare et kjæledyr» og ikke ha forståelse. Noen går ut fra at det ikke er så vondt som å miste et menneske som står en nær, og synes det er upassende å sørge like mye over et dyr.  De forstår kanskje ikke fordi de aldri har hatt et kjæledyr selv eller fordi de ikke har det samme forholdet og erfart i samme grad hva et kjæledyr kan gi oss.

Det kan være greit ikke å gå inn i diskusjon om din sorg er «passende» eller ikke. Aksepter også at den beste støtten i en slik situasjon kan komme utenfor din vanlige omgangskrets av venner og familiemedlem. Snakk med andre som har mistet et kjæledyr, som kan sette seg inn i hvordan du har det og kanskje har forslag til å takle denne tiden.

Sorg i forkant

Allerede før kjæledyret er borte kan det være slik at mange kjenner på de samme følelsene av sorg. Når en alvorlig diagnose blir stilt eller tiden kommer når avgjørelsen om å la de få slippe skal tas, kan dette utløse at en allerede da starter sorgprosessen. Å la et kjæledyr få gå er en av de vanskeligste avgjørelsene en kan ta. Det innebærer å avslutte livet til din kjæreste venn og forandre på tilværelsen dere har sammen.

Det er imidlertid også slik at denne avgjørelsen innebærer noe av det beste vi kan gjøre for våre venner. På slutten av livet er det mye vi kan spare de for å gå gjennom, - det er også godt å tenke på. Båndet vi har med kjæledyra våre tar vi uansett med oss videre.

Familien og barn

Ingen av oss er like, - selv ikke innen samme familie. Noen kan synes det er godt å dele sorgen med hverandre og finne måter å minnes kjæledyret sammen. Det å lage en minne-bok, holde en liten seremoni eller plante et tre eller en rosebusk til ære for en kjær venn kan hjelpe mange å finne en form for ro og avslutning.

Det kan være viktig for barn å se og ta del i sorgprosessen. Barn er veldig jordnære og det er viktig å være ærlige med dem for at de også kan komme seg best gjennom denne tiden. Når avgjørelsen om å avlive er tatt, prøv å unngå utydelige fraser som «skal reise vekk» eller «skal få hvile». Dette kan være vanskelige konsepter for barn å forstå. «Vi skal hjelpe Passopp å dø fordi vi er veldig glad i han og ikke vil at han skal ha det vondt» er en ærligere og mer likefrem måte å si det på. Gjør gjerne kjæledyrets bortgang mer meningsfull ved å spørre hvordan de vil like å huske vennen sin.  

Vi får ofte spørsmål om barna bør være med på selve avlivingen. I utgangspunktet er dette å anbefale dersom barna er i en alder der de kan forstå hva som skjer. Når vi forklarer hva det er vi gjør og de har vært med på det, sitter de ikke igjen med så mange spørsmål og det er lettere å gå videre for de aller fleste.

Andre kjæledyr

Når et av kjæledyra i en familie blir borte vil det kunne påvirke de andre dyra i familien. Dyr kan sørge på flere måter, - f.eks. ved å trekke seg vekk, ikke spise eller ikke finne roen i hjemmet og lete etter kompisen. Dette er adferd som for noen normalt kan vare en stund, men dersom det pågår over lengre tid bør dyret sjekkes for om noe kan være i veien fysisk.

I en slik periode trenger ofte de andre kjæledyra noe ekstra oppmerksomhet, men ikke press deg på dersom du ser de vil være alene. For mange er også den beste måten å la livet gå videre som normalt og komme raskt inn i vanlige rutiner. Vi er alle forskjellige, det gjelder også dyra våre. Du kjenner dine best og ser hva de trenger. Prøv å holde en normal rutine, det hjelper både dem og oss. Det kan være viktig å være obs på at en i denne tiden ikke ubevisst belønner atferd der dyra er nedtrykt eller viser seg utilpass – det er lett å gi både ekstra mat og oppmerksomhet fordi vi selv også trenger de spesielt mye i denne tiden.

Kjæledyra våre er uansett en stor trøst for oss og det er godt å ha en god venn som hjelper en å komme videre. Bare det å komme seg ut på tur og finne på hyggelige ting sammen er lettere sammen med en annen firbeint kompis. De gleder seg over de små ting, - og da gjør vi det også.

Tips for å takle tapet av et kjæledyr:

Sorg er en helt naturlig reaksjon ved tapet av et kjæledyr. Som ved sorg over mennesker bearbeides denne over tid, men det finnes noen sunne måter som kan hjelpe en å takle dette på.

• Ikke la andre fortelle deg hva du skal føle, - ikke fortell deg det selv heller. Tillat deg å ha de følelsene du har uten å være flau. Det er helt i orden å være sint, gråte eller ikke gråte. Det er helt ok også å le og finne glede i hyggelige øyeblikk. De positive minnene er viktige å dra frem. Gå videre når du er klar.

• Det kan hjelpe å snakke med andre som har mistet et kjæledyr. Prat også med dyrlegen din om det, - vi er selv dyreeiere og har både opplevd det selv og har mange rundt oss med samme erfaringer. Vi deler mange av dine følelser rundt kjæledyret ditt, - mange har vi blitt godt kjent med gjennom årene og blitt glad i vi også. Det kan være godt å dele minner og få trygghet i at avgjørelsen om å la kjæledyret få slippe var riktig. Mange trenger å snakke om dette etterpå.  

• Seremoni eller minnested. Det å lage et minnested, - å plante et tre eller lage et fotoalbum til minne kan hjelpe. Da har du noe som kan bringe frem de gode minnene og gå til når du har behov for det. Og som «feirer» livet til bestevennen.

• Pass godt på deg selv. Stresset det er å miste et kjæledyr kan være en stor psykisk påkjenning og fort tære på kreftene. Kom deg ut på tur, møt andre og gjør hyggelige ting. Få god søvn, spis sunn mat og vær aktiv. Aktivitet hjelper kroppen å skille ut endorfiner som gjør godt for humøret også.

• Prøv å holde normale rutiner hvis du har andre dyr. Som nevnt kan andre dyr i familien også oppleve tapet og de kan bli påvirket av din sorg. Å holde ting i gang og kanskje øke litt på aktiviteten er godt for andre dyr i tillegg til deg selv.

A Pet's Prayer 

If it should be, that I grow frail and weak,

And pain should keep me from my sleep,

Then, you must do what must be done

For this, the last battle can't be won.

You will be sad, I understand

Don't let your grief then stay your hand,

For this day, more than the rest,

Your love and friendship stand the test.

We've had so many happy years,

What is to come can hold no fears,

You'd not want me to suffer, so,

When the time comes, please let me go.

Take me where my need they'll tend,

Only, stay with me to the end,

And hold me firm and speak to me,

Until my eyes no longer see.

I know, in time you will see,

It is a kindness you do to me

Although my tail its last has waved,

From pain and suffering I've been saved.

Don't grieve it should be you,

Who decides this thing to do,

We've been so close, we two, these years,

Don't let your heart hold any tears.

Smile, for we walked together,

for a little while

Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.