10 tegn - på at hunden min kan ha problemer i bevegelsesapparatet.

De aller fleste hundeeiere opplever at hunden en eller flere ganger i løpet av livet halter eller har vondt i bevegelsesapparatet, dvs. smerter fra muskulatur, ledd eller skjelett.
Av: Elin Kristiansen, veterinær Hønefoss Dyrehospital
Aktive hunder kan fort skade seg, og noen ganger kan underliggende patologi eller sykdom bidra til at hunden lettere skader seg eller på et tidspunkt får problemer i bevegelsesapparatet pga. av dette. Dette kan ha med anatomiske faktorer å gjøre, som f.eks. beinstilling eller vinkelforhold i ledd og knokler som ved korsbåndskader og patellaluksasjon, eller at hunden har ledd der knoklene ikke passer helt sammen, som f.eks. ved hofteleddsdysplasi. Det kan også være faktorer som påvirker benvekst eller omdannelse av brusk til bein under valpens vekst, som ved f.eks. albueleddsdysplasi eller osteochondrose i skulderledd.
Noen av leddproblemene har en genetisk bakgrunn, men hele bildet med genetiske faktorer og hva av miljømessige faktorer som evt. påvirker uttrykket av disse er komplisert og ikke kartlagt, og et tema som fortjener en egen artikkel.
Uansett, når hunden presenteres på klinikken hos oss for halthetsundersøkelse er det oftest fordi eier har oppdaget noe som avviker fra normalen hos sin hund. Dette kan variere fra vage symptomer til mer tydelig halthet, og det er et stort spenn i tidspunkt for når vi ser hunden på klinikken. Det er bl.a. fordi hunder lever ulike liv, alt fra aktive sportshunder til mer sedate familiehunder med avslappede liv. Vi setter også ulike prestasjonskrav til hundene våre, og det ikke alltid er like lett for eier å oppdage avvikene dersom endringene f.eks. kommer veldig gradvis. Derfor har vi laget en liten liste over tegn som kan indikere at noe plager hunden i bevegelsesapparat - det være seg i ett ledd, en knokkel, ryggen eller bløtvev som muskler, sener eller nerver. Alle disse strukturene går vi gjennom ved en halthetsutredning hos oss. Da sjekker vi grundig ved å se på ganglag (mønstre hunden), hvordan den sitter og står, sjekke nervereflekser, kjenne over muskulatur og sener og til slutt manipulere ledd (dvs. bøye, strekke og kjenne på stabilitet) for å lokalisere problemet. Vi tar også en grundig anamnese (sykehistorie) av eier som vi bruker til å guide oss til hva det er som plager hunden, siden hundespråket er litt annerledes enn de ordene et menneske bruker til å beskrive plagene sine.
Punktene under inngår alle i hva vi spør hundeeiere om ved en slik undersøkelse (pluss litt til), og er fine for deg som hundeeiere å tenke over for å kunne oppdage problemer tidligst mulig. Dersom man klarer å avdekke problemet tidlig vil det gjerne påvirke prognose, da vi fortere kan sette i verk behandling som gjør hunden bra igjen. Vi liker godt å jobbe forebyggende, og når det kun er små avvik er det enklere å gjøre tiltak som også forebygger andre sekundære problemer.
- Ligger mer i ro enn tidligere. Ikke like rask til døra som før når båndet tas frem eller følger ikke med eier rundt i huset/hagen lenger. Noen kan også bli mer kontaktsøkende
- Ikke så leken lenger. Finner sjeldnere frem lekene sine, inviterer sjeldnere til lek eller går vekk når andre hunder ønsker å leke.
- Kortere lunte. Sier i fra til andre hunder evt. mennesker som forstyrrer når ligger i ro. Noen kan knurre eller også gjøre utfall dersom noe kommer overraskende på hunden.
- Unngår trapper eller går de annerledes. Ved problemer i frempart vil ofte vegre seg for å gå ned, ved bakpartsproblemer vegrer seg for å gå opp. I stedet for å gå trappene med ett og ett steg, velger mange som har vondt i bakparten også å hoppe med samlede ben.
- Vegrer seg for å hoppe inn/ut av bil, sofa, seng etc. Som over, når hopper opp legges mye vekt på bakpart og vil ha hjelp til å bli løftet inn i bil. Når hopper ned all vekt på forbein og kan være avventende til å hoppe ned. Noen kan vise at de ikke ønsker å være med på biltur.
- Snubler og er ustø eller subber med bena når går. Dersom noe trykker ett eller annet sted langs en nervebane vil det kunne lede til nedsatte reflekser, som kan oppleves som ustøhet eller at bena ikke følger helt med. Et tegn på dette kan også være at klørne blir mer slitt på oversiden av klokapselen. Dersom klørne slites ulikt på bena kan det også være et tegn på at de belastes ulikt.
- Ubehag ved berøring eller ømme/harde områder i muskulatur. Vil helst ikke at du tar på spesielle områder, går unna eller reagerer med muskelsammentrekninger når du berører/masserer. Dersom ikke et ben brukes normalt vil muskulaturen kunne være stiv eller muskelmassen være mindre enn på motsatt ben.
- Stiv/støl etter å ha ligget stille. Bruker tid på å komme i gang når reiser seg, går med stive bevegelser forpart eller bakpart eller generelt hele kroppen. Ofte kan hunden være verre etter å ha ligget stille etter mye aktivitet, og noen ganger spesielt etter lek/aktiviteter som involverer mye vridninger/hopp.
- Unormalt bevegelsesmønster. Når hunden øker tempoet er det vanlig å gå fra skritt over i trav for så å øke til galopp når tempoet øker ytterligere. Dersom hunden raskt går over i galopp eller hopper med samlede ben, er det ofte fordi det ved problemer i bakparten er lettere å galoppere/hoppe enn å holde travet. Dersom hunden skulle ha en kneskål (patella) som beveger seg ut av normal posisjon (som ved patellaluksasjon), vil dette ofte oppleves som en intermitterende halthet der hunden holder det ene bakbeinet oppe noen skritt for så å gå normalt igjen.
- Tydelig halthet der unngår å belaste delvis eller helt et ben. Når hunden har så vondt at den ikke ønsker å ta støtte på benet er det tydelig at noe plager hunden. Det kan skyldes mye forskjellig (som f.eks. brudd og avrevne leddbånd) og det er da særdeles viktig å raskt ta kontakt med dyrlege.
Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.