Hønefoss Dyrehospital

KANINEN-et undervurdert husdyr. En veiledning fra dyrlegen... 

En kanin er i dag et husdyr på lik linje med hund og katt
Man har de senere år virkelig fått øynene opp for dette fantastiske husdyret og dens artige gemytt. Visste du for eksempel at en kanin kan gjøres ”husren”? Jo da, med litt trening er ikke dette et umulig mål og da blir det jo straks litt lettere å dele hus med den... Kaniner er svært trofaste dyr og er ”Trampe” vokst opp hos deg begynner den snart å fotfølge deg fra rom til rom. Du kan til og med trene han opp til å hoppe hinder. Kjempegøy! Kaninagility blir mer og mer populært og det arrangeres stevner over hele landet. Kaninen får mye bevegelse og  har det gøy.

En kanin er ikke et leketøy
Hvis barnet ditt vil ha en kanin er det viktig å spørre seg selv ”vil jeg ha en kanin”, for du må regne med at du må gjøre den største delen av jobben. En dvergkanin er ikke så godt egnet for barn under 6 år. De kan bite og noen er ikke særlig kosete heller, særlig ikke ovenfor småbarn. Et barn klarer ikke å holde fast en kanin som prøver å komme seg løs. Resultatet kan være at kaninen kommer seg fri og lander på gulvet med et brak. Et knekt ben er ofte resultatet av dette. Først når barna er litt eldre kan de selvstendig overta ansvaret for et dyr, dvs. under oppsikt. Kaniner er ikke kun et husdyr for barn. Studenter og folk som lever i leiligheter i byer skaffer seg også kaniner. Kaninen er ikke avhengig av å bli luftet flere ganger om dagen og den er et artig husdyr.

Er en kanin noe for deg og din familie?
Som dyrlege ser jeg ofte at dyr generelt blir kjøpt impulsivt og uten at man egentlig har planlagt så mye i forveien. Her er noen kritiske spørsmål jeg vil du skal tenke over ved kjøp av kanin:

• En kanin kan bli opptil 12 år gammel. Vil du ta deg av den i så lang tid?

• Er alle i familien enige om å ta seg av det nye husdyret?

• Er det noen i familien som er allergiske? Det er fornuftig å ta en allergitest på forhånd.

• Hvem skal ta seg av kaninen når dere reiser på ferie?

• Ikke alle kaniner blir renslige. Er du allikevel villig til å la den løpe utenfor buret daglig så den får litt mosjon?

• Når kaninen er utenfor buret er det noen som begynner å gnage på møbler osv. Er dette et problem for dere?

• En kanin bør undersøkes årlig av dyrlege. Blir kaninen alvorlig syk og må behandles, kan kostnadene fort overstige kjøpssummen.

• Kaniner trenger mye plass. Et dyr trenger ca 2m² burplass. Har du plass?

Kaniner er svært sosiale dyr og bør ikke holdes alene
Noen velger å sette kaniner sammen med marsvin og dette kan virke som en god løsning. Problemet er bare at disse to ikke forstår hverandres kroppsspråk og lever kun side om side, men ikke ”med” hverandre. Bedre er det med en annen kanin. Det er som regel ingen problemer å ha to kaniner sammen frem til de kommer i puberteten. Skal man sette kaniner sammen er det størst sjanse for at det går bra hvis dyrene er sterilisert eller kastrert. Kombinasjonen hunn- og hannkanin går som regel best, men husk å kastrere hannkaninen. Har du to hannkaniner er det viktig å kastrere begge før de kommer i puberteten (6-7 måneders alder). Har du to hunnkaniner kan det etter vært oppstå problemer, særlig i fasene hvor de har løpetid. De blir da ofte sære og aksepterer hverandre ikke. Det er en annen viktig grunn til å sterilisere hunnkaniner: 80 % av alle hunnkaniner får kreft i livmoren (såkalte adenokarsinomer). Dvergkaniner har dessverre en genetisk disposisjon for livmorkreft. Man ser det som regel først hos hunnkaniner over 2 år, så de bør steriliseres før de er 2 år.

En dvergkanin er kjønnsmoden ved 3 måneders alder og vi anbefaler kastrasjon ved 10-12 ukers alder. Den kan da settes direkte sammen med en hunnkanin fordi spermieproduksjonen ikke har startet enda. Velger man å kastrere senere må du være oppmerksom på at kaniner er befruktningsdyktige i 3-6 uker etter en kastrasjon og de må holdes adskilt fra hunnkaniner i denne tiden. Etter en kastrasjon bør kaninen ha et håndkle som underlag i buret sitt i 3-4 dager for ikke å få infeksjon i såret. Kaniner skal aldri fastes før en operasjon. Hunnkaninen bør steriliseres før den er 2 år for å avverge livmorkreft. Har kaninen din kaninunger bør du ved 10 ukers alder separere dem slik at hunnkaninene og hannkaninene settes hver for seg.

Kaninernæring
Kaniner ernærer seg i naturen av gress, urter, bark, grener og blader.  Tilgang til korn har de kun på høsten, kort før vinteren hvor de trenger ekstra fettreserver. I dag får kaninene fôr fra oss mennesker om vinteren, og trenger ingen fettreserve! Dette bør vi tenke på når vi skal ernære kaninen vår.

En kanin inntar ca 80 små måltider daglig, dvs de spiser nesten uten stopp. En av grunnene til dette er at magen og tarmen til en kanin ikke har egenbevegelse slik som hos oss mennesker. Altså må en kanin spise skal foret bevege seg gjennom tarmen. Slutter kaninen å spise bør en dyrlege kontaktes snarest mulig. Venter man med å gå til dyrlege til neste dag kan det være for sent. Dette fordi maten blir liggende i magen lenger en vanlig, den blir jo ikke videretransportert når ikke kaninen spiser. Fôret begynner å gjære og kaninen utvikler en tympani (gassutvikling i mage/tarm). Magesekkveggen til kaniner er svært tynn og når det utvikles mye gass i magen kan den til slutt sprekke og kaninen dør. Fasit: en kanin som ikke spiser bør til dyrlegen med en gang, dette er ikke et problem som kan vente til i morgen!

• Det aller viktigste på menyen for kaniner er høy. Høy inneholder mange vitaminer og mineraler, er bra for fordøyelsen og sist men ikke minst er høy bra for tennene. Kaniner har tenner som vokser hele livet og de er derfor avhengig av fôr som de må tygge mange ganger før de svelger, slik at tennene slipes naturlig mot hverandre mens de tygger. Kaninen får nesten alle næringsstoffer den trenger fra høy. Vitaminer blir laget i blindtarmen. Blindtarmavføringen har en myk konsistens, har ofte litt slim rundt seg og er formet som en drueklase og utgjør ca 30 % av kaninens avføring. Denne avføringen spiser kaninen opp med en gang og får derved i seg vitaminer.

• Kaninen bør også få grener fra eple- og pæretrær, fra rips- og solbærbusker og hasselnøttrær, gjerne med blader. Disse grenene er svært viktig for å slipe tennene og de sørger for litt variasjon i kosten. Kan gis daglig.

• Gress og annet grøntfôr (for eksempel løvetann) får kun gis etter en tid med tilvenning og skal bare gis i frisk tilstand. Dette er det naturligste foret for en kanin.

• Tørkede og ferske urter kan man gi daglig, i små mengder. Urter inneholder mye vitaminer og mineraler. Eksempler på urter som tåles godt er basilikum, brennesle, dill, kamille, sitronmelisse, peppermynteblader og persille.

• Ferskt fôr som grønnsaker og frukt bør gis daglig. Det smaker godt og inneholder mye vitaminer. Kaniner spiser gjerne gulrøtter, selleri, frisk spinat, epler (uten kjerner), jordbær og nyper. Salater og agurk skal man kun fore i små mengder. Salat og agurk inneholder mye vann og fører raskt til diare.

• Friskt vann, så mye den vil ha, hver dag.

Dette er alt en kanin trenger for å holde seg frisk og sunn. Husk at det er viktig med sakte tilvenning hvis kaninen skal begynne med et nytt fôr. Gjerne over 2-3 uker.

Kaniner bør ikke få kornblandinger. Kaniner er ikke kornspisere som for eksempel hamster og mus. For kaninen inneholder korn altfor mye stivelse. Stivelse blir brutt ned til sukker i magen som igjen fører til gjæring og gassutvikling. Sukker brytes ned i magen og er også med på å senke pH verdien. Et surere miljø for bakteriene i mage/tarm fører til at de bakteriene som egentlig er bra for fordøyelsen dør og dette fører igjen til diare og gassutvikling. Sukker fører også til overvekt!

Man må jo spørre seg hvorfor kornblandinger i det hele tatt blir solgt som kaninfôr når vi vet at det ikke er bra for dem.... Der spiller nok næringsmiddelindustrien en stor rolle, siden korn er svært billig på verdensmarkedet og kan selges med profitt. En annen grunn er nok måten kaniner ble holdt før. De var i gamle dager ikke husdyr, men ble avlet opp for å spises. Kornblandinger fikk kaninene fort opp i vekt så de kunne slaktes etter kortest mulig tid.

Det finnes i dag endel ferdigfôr som ikke er på kornbasis men på høybasis. Dette er de såkalte pelletsene.  Disse liker kaninene svært godt, og er enkelt å bruke som fôr. Det man skal være klar over er at disse pelletsene inneholder rett og slett høy som har blitt kuttet opp i småbiter, som gjør at kaninen ikke må tygge så mye med jekslene som ved vanlig høy. Dette gjør at de bruker mye mindre tid på å spise store mengder, som igjen kan føre til tannproblemer og overvekt. Ofte blir melasse, sukker eller honning brukt som ”lim” i disse pelletsene, noe som heller ikke er bra for fordøyelsen eller vekten. 

Mange forer også kaninene med brød, ofte tørket over en tid så det er hardt. Det er en generell misforståelse at tørket brød er godt for tennene og bra for kaninen. Brød er menneskeføde! I brød er det tilsetningsstoffer som salt, stivelse og gjær som ikke er egnet som kaninfôr. Når brød blir tørket begynner automatisk sopp og soppsporer å formere seg i brødet. Disse soppsporene kan ikke sees, men de er der i forskjellige mengder og kan gjøre kaninen syk.

Saltsteiner og kalksteiner trenger ikke kaniner når de får riktig kosthold. Disse steinene kan i mange tilfeller være direkte skadelig. For mye kalk fører til blæresteiner. For mye salt fører til nyreproblemer.

I dag er kaninen et husdyr, ofte elsket av barn og voksne. Vi må derfor også være flinke til å gi dem riktig mat så vi kan beholde dem friske og lykkelige så lenge som mulig. En kanin kan leve til den er mellom 8-12 år med riktig foring. Virkeligheten er dessverre annerledes. Vi ser at gjennomsnittsalderen på en kanin ligger på ca 5-6 år. Ca 80 % er overvektige. Dette er ikke fordi vi ikke vil dyrene våre alt godt, men fordi vi ikke vet bedre.

 God appetitt!

Arkiv