Hønefoss Dyrehospital

Allergi hos hund og katt

”Trofast klør og klør, jeg tror det må være noe med fôret! Vi har bytta fôr flere ganger, men det blir ikke noe bedre..”

Dette er en ikke uvanlig problemstilling å bli møtt med fra en hundeeier. Svaret er som regel : ”Nei, det er ikke noe med fôret. Forallergi hos hund er veldig sjelden, egentlig, selv om det forekommer. Dessverre har du ved å bytte for flere ganger gjort det vanskeligere for meg å finne ut av om det er noe i maten den reagerer på...”

Les videre, så skal jeg forklare nærmere.

Allergi
Allergi hos hund og katt ser ut til å være et økende problem. Hvorvidt dette skyldes miljøfaktorer eller arvelige årsaker har ennå ingen gitt oss svaret på. Generelt ser vi tre typer allergi hos hund og katt. Felles for de alle er at de i de fleste tilfeller gir kløe i huden som resultat. Det er kun på hund vi har relativt gode diagnostiske kriterier, på katt ser det ut til å være mer komplisert.

1. Atopi: Dette er ikke ulikt atopisk eksem hos menneske. Det opptrer som regel fra ung alder, og utvikles i løpet av de første 2(3) leveårene på hund. Den store forskjellen er at hunder ikke kan ”vokse seg av det”, de allergiske hudlidelsene varer alltid livet ut. Ved atopi reagerer kroppen på stoffer som finnes i lufta, det kalles derfor ofte luftbåren allergi. Disse stoffene kan f.eks være pollen eller husstøvmidd. Stoffene kommer i kontakt med kroppens immunforsvar enten ved at de pustes inn eller ved direkte opptak gjennom huden. Kroppens immunforsvar har en overfølsomhet for disse stoffene. Ved kontakt frigjøres kløe-og betennelsesstoffer som bl. a. Histamin, og det er disse stoffene som gir rød, kløende hud.

Atopi utgjør 90 % av all allergi hos hund.

2. For-allergi: Her tas stoffene opp i kroppen via tarmen, og det er enkelte proteiner i maten som setter i gang reaksjonen. Det kan være ett eller flere proteinstoffer som det reageres på.

Forallergi utgjør mindre enn 10 % av all allergisk hudlidelse på hund, på katt er sannsynligvis tallet høyere.

Symptomene for begge er like, med forskjell kun i at forallergi kan gi plager med fordøyelsen i tillegg. Begge gir kløe i huden.Særlig utsatt er de hårfattige områdene under magen, mellom bakbeina, oppunder armhulen. Poter og ører er også utsatte områder. Noen hunder med allergisk hudlidelse har kun kløe i ørene, og kommer til dyrlegen gjentatte ganger med ørebetennelse. Enkelte sliter kun med rennende øyne, spesielt gjelder dette pollenallergikere.

Dyr med allergisk hudlidelse får ofte infeksjoner i huden med sopp eller bakterier. Infeksjonen intensiverer kløen, og vi får derfor ofte en kraftig bedring når vi behandler infeksjonen. Utfordringen ligger da i å iaktta om kløen kommer før infeksjonen, og om kløen vedvarer til tross for at infeksjonen behandles.

3. Kontakt-allergi: Dette er den tredje formen for allergisk hudlidelse hos hund, og er veldig sjelden. Her reagerer huden dirkete ved kontakt, ikke ulikt nikkelallergi hos menneske. Den vanligste formen vi ser er på hunder som reagerer på plasten i matkoppen. De klør og mister hår i ansiktet.

Nå har vi fortalt litt om hva allergisk hudlidelse er.

Hunden min klør, kan det være allergi? Da jeg underviste på Veterinærhøgskolen ba jeg studentene ha enkle regler.Ved kløe har vi en enkel regel: Det er 3 mulige årsaker til kløe: Parasitter i huden (lus, reveskabb etc), infeksjoner i huden (bakterier, sopp), og allergisk hudlidelse. Allergisk hudlidelse er noe vi mistenker kun på pasienter med kronisk kløe, det vil si pasienter som er plaget med kløe over lang tid, eller gjentatte episoder med kløe.

Diagnostikk
Dette bør du overlate til dyrlegen, men det er lov å spørre og be om å få god forklaring! Spesielt mhp forskifte er det viktig å gjøre det i samråd med dyrlegen.

Dyrlegen må undersøke pasienten grundig for å utelukke infeksjoner eller parasitter. Infeksjoner ser vi med det blotte øyet, kanskje med unntak av ringorm, en soppinfeksjon i huden. Her må vi ofte ta prøver for å utelukke soppen. Parasitter som lus finner vi som regel greit dersom de er til stede, skabbmidden derimot kan være vanskelig å finne, selv ved skrapeprøver og mikroskopi. Dersom vi har mistanke til parasitter uten å finne dem, kan det være vi må behandle for dem for å utelukke det som årsak. Kun hvis infeksjoner og parasitter i huden er helt utelukket, kan vi begynne å nærme oss en diagnose allergisk hudlidelse.

For å stille diagnosen skal pasienten oppfylle noen såkalte mindre viktige og noen mere viktige kriterier. Blandt disse kriteriene er bl.a. alder ved første gangs symptomer, er det en utsatt rase, blir den bedre av kortison, har den hatt gjentatte hudinfeksjoner osv.

Prøver
Av de mindre viktige kriteriene er bl.a. positivt utslag på allergitest. Allergitest kan enten være blodprøve eller intradermal test (”prikktest i huden”). Allergitest er kun aktuelt for atopi. Det finnes dessverre ingen pålitelige prøver for forallergi. Dermed er vi nødt til å gjennomføre en ”eksklusjonsdiett”, der vi forer hunden på en proteinkilde den aldri tidligere har møtt, og observere om symptomene avtar. Det kan ta opptil 2 mdr før vi merker stor bedring, dette blir derfor en tålmodighetsprøve. Jo flere forskjellige for hunden har spist, jo vanskeligere er det å finne et for som er helt ”allergifritt” for pasienten. Nettopp derfor er det så dumt å prøve mange forskjellige for hvis hunden klør, uten å søke veiledning hos dyrlegen...

Postivt utslag på allergitest for atopi, som stemmer overens med symptomer og sykehistorie, er pålitelige hjelpemidler i diagnostikken, og det kan også brukes i behandling. Ingen utslag på allergitesten utelukker ikke diagnosen, vel og merke.

Katter
Katter er spesielle, og allergiprøvene her er noe mer usikre. Forallergi antas her å kunne være mer vanlig enn hos hunder. Katter som klør er en utfordring, fordi eierne sjelden ser at de klør seg. Katter som klør bruker den ru tunga si å klø med, og dermed blir det eneste symptomet at de mister pels. Spesielt bli de hårløse fra brystet og bakover, der tunga kommer til.

Behandling
Dersom pasienten ender med diagnosen allergisk hudlidelse, hvordan kan vi behandle det?

Unngå allergien! Dette er den optimale behandlingen. Dessverre er det ofte umulig. Reagerer hunden på husstøvmidd må hunden slutte å leve innendørs hvis dette skal være mulig...det er allikevel som regel mulig å utsette hunden mindre for det/de stoffene den reagerer på.

Kortsion: Kortison (prednisolon) vil alltid hjelpe. Kortison lindrer kun symptomene, kløe, men det er jo nettopp kløen som plager dyret! Alle er vi klar over at dette er medisiner med bivirkninger. Dyr generelt, og katter spesielt, har heldigvis en bedre toleranse for, og dermed mindre bivirkninger av, kortison enn mennesker.

Vi ønsker allikevel helst å unngå kortison, og hvis vi må bruke det, bruke så liten dose som mulig. Det er allikevel bedre å lindre symptomene med kortison enn å la pasienten leve med store plager.

Ved sesongkløe, som f. eks pollenallergi, er bivirkninger ikke et stort problem. 2 mndr av året med medisiner gir lite problemer.

Alle de andre behandlingsformene brukes for å forsøke å unngå kortison, eller å lindre symptomene såpass at pasienten kan klare seg med lavere dose kortison

Fettsyrer: Tilskudd av såkalte essensielle fettsyrer, som finnes i bl.a. fiskeoljer, har vist seg å kunne lindre symptomene hos mange allergikere. Både ved å bedre hudens forsvarssystem, og ved å minske frigjøringen av kløestoffer. Man bør velge et produkt som har dokumentert innhold av omega 3 fettsyrer, og riktig forhold mellom omega 3 og 6. Tran er ikke egnet, da det inneholder for mye A vitaminer for dyra. Det finnes en ”jungel” av produkter tilgjengelig, og de fleste dyreklinikker har derfor valgt å selge en eller to produkter som er anbefalt.

Medisinsk sjampo: Ved jevnlig bruk av medisinsk sjampo kan vi hjelpe pasienten på flere måter. Vi kan vaske bort bakterier og allergener fra overflaten av huden, og tilføre fuktighet til tørr hud. Sammen med fettsyrer vil dette bedre hudbarrieren.

Dette gir mindre opptak av allergistoffer, mindre infeksjoner og mindre kløe.

Dyrlegen vil tilpasse riktig medisinsk sjampo til din hund.

Det eneste problemet med sjampobehandling er at det er arbeidskrevende, og krever både en tålmodig hund og eier...

Antihistaminer demper effekten av kløestoffet histamin. Dette er en mindre potent medisin enn kortison, men den har også mindre bivirkninger. Disse stoffene er dessverre sjelden så effektive hos dyr som hos mennesker, men på noen dyr kan det gi brukbar effekt. Spesielt pasienter som er avhengie av kortison, kan ved samtidig bruk av antihistaniner trappe ned dosen kortison.

Vaksine: Den kanskje mest spennende behandlingen vi i dag kan tilby, er en vaksine mot allergien. Ved å sprøyte inn allergener under huden i stadig økende mengde kan vi på sikt slå av kroppens allergireaksjon. Forskning har vist effekt på opptil 2/3 av pasientene. Dette krever livslang behandling, der eier setter sprøyter på dyra hjemme, akkurat som ved sukkersyke. Det kan ta mange måneder før vi har full effekt, og forutsetter at allergiprøven har vist hva pasienten reagerer på.

Alternativ behandling: Når man får en diagnose som tilsier at pasienten kanskje må bruke medisiner resten av livet, ønsker mange dyreeiere å forsøke alternativ behandling.Ved Hønefoss Dyrehospital har vi behandlet flere allergikere som har svart godt på akupunktur-behandling, gjerne i kombinasjon med fettsyrer og jevnlig sjamponering. Som ved vaksine er det ikke alle det ser ut til å hjelpe, og det er vanskelig å bedømme hvilke pasienter som vil svare godt før man forsøker. Kortison bør ikke brukes samtidig med akpunktur, da det kan redusere effekten av behandlingen.

For å oppsummere: De fleste hunder og katter som klør har ikke allergi, men hvis dyret får gjentatte problemer med kløe eller betennelser i huden, bør det undersøkes om det kan skyldes allergi. Man må først utelukke parasitter eller infeksjoner i huden som årsak til kløe. Dersom diagnosen allergisk hudlidelse blir stilt, finnes det alternativer til kortison, men det er noen pasienter som er såpass plaget at de må bruke kortison jevnlig for å kunne ha et godt liv.

Arkiv