|
MÅNEDENS TEMA JUL I ÅR IGJEN...

Raketter og Julegavetips!
De av oss som har dyr vet at det også blir nyttår. Da smeller det! I
år som i fjor, og året før. Ja, jeg tenker på rakettene. Mine
formaninger til myndighetene om å forby eller i alle fall
begrense/kontrollere bruken av disse ”dødsfellene” fører neppe fram
i år heller.
Vi som dyreeiere må ta våre forholdsregler. Vær tidlig ute!!
Hva kan jeg gjøre?
Under følger en del råd om hvordan dere kan forebygge/behandle
hunder og katter med angst for smell og lysglimt:
- D.A.P.
- Ta hensyn, legg til rette.
- Angstdempende medisiner.
Tidligere var nyttårshelga en tid vi dyrleger solgte ”nyttårsdop”
som om det var sukkertøy. Det er det nå slutt på. Nå er det
feromoner (duftstoffer) og tilvenningsterapi som er tingen! Les
videre så skal jeg forklare nærmere.
FOREBYGGELSE
Det er viktig å være forberedt på det som skal komme og legge til
rette for at plagene blir minst mulig for dyret.
1. Bruk beroligende duftsoffer (DAP).
D.A.P. står for ”Dog appeasing pheromone”, eller hundens beroligende
feromon. Feromoner er ”luktfrie” naturlige duftstoffer som dyra (og
mennesker) skiller ut og har en virkning på andre individer. D.A.P.
er et beroligende duftstoff som skilles ut fra huden hos diegivende
tisper og virker beroligende og gir trygghetsfølelse hos valpene.
Forskning har vist at det også virker beroligende på voksne dyr.
Dette stoffet har nå kommet ”på boks”,- til bruk for hunder i
situasjoner preget av uro og angst. Det er dokumentert effekt på
hunder som har lydfobi, hunder som er redde for å være alene hjemme
osv. Et tilsvarende produkt finnes til katt, og heter Feliway.
D.A.P. finnes som diffuser som settes i stikkontakten, og som
spray til tepper, leker osv. Det er viktig å bruke D.A.P.
sammenhengende minst 2-3 uker før nyttår og fortsette ca 2 uker
etter. Diffuser brukes i det/de rommene hunden/katten oppholder seg
mest. Bruk av D.A.P. kan også virke forebyggende på valper og
unghunder som ennå ikke har vist tegn til frykt for raketter og
tordenskrall og lignende. For dyr med reell angst er det viktig å
kombinere D.A.P. med de over nevnte punkter. Sett i stikkontakta i
midten av desember og du har virkninger til midt ut i januar – i den
verste ”raketttiden”.
2. Ta hensyn, legg til rette:
- La ikke dyret være alene hjemme. Hvis du vet hunden din er
redd for raketter er å være alene det verste den kan oppleve. I
ensomheten blir panikken bare ennå mer forsterket.
- Avled oppmerksomheten: sett i gang med leiker, øvelser, annet,
aktiviser dem, gi belønning. Ta frem matskåla, godbiten. Sett
gjerne på litt musikk, men ikke på veldig høyt volum, rakettlyden
trenger uansett gjennom, og høy musikk kan forverre
stressopplevelsen. En annen hund i huset som ikke er nervøs kan
også virke beroligende og avlede oppmerksomheten.
- IKKE forsterk frykten ved å trøste, vise bekymring.
Forsøk å være upåvirket og oppfør dere som vanlig. Ved å trøste og
vise at lydene også påvirker dere forteller dere hunden indirekte
at dette virkelig er noe farlig og noe å være redde for.
- La dyra få mulighet til å gjemme seg hvis det er det de vil,
søke ly, et sted eller rom med mindre støy og lys. Hvis hunden har
et favorittoppholdsrom, la det gjerne være der. Ideelt bør dette
være et sted der det er mindre lyd, kanskje i en kjellerstue eller
lignende. Ikke steng det hunden ser som rømningsveier – la døra
til rommet stå oppe. (Slipp de heller ikke ut, da de kan stikke av
og gjemme seg ute og i verste fall bli påkjørt). Vil de legge seg
bak sofaen, la dem gjøre det!
3. Medisiner - angstdempende
For mange hunder er de ovenfor nevnte punkter nok, men for de
hundene som har betydelig lydfobi og blir plaget av panikkangst vil
det ofte være nødvendig med bruk av medisiner i tillegg.
Unngå rene sløvende medisiner, de lar dyra høre like mye og være
like redde, men doper dem så de ikke klarer å ”stikke av” fra det de
hører. Disse medisinene er de vi dessverre har brukt i alle år, men
nyere studier viser at dyra egentlig har det verre med bruk av
disse, og ikke minst de husker det de opplever, slik at de neste
gang de opplever skremmende lyder bare er ennå reddere.
Hvis dyret er såpass redd at det trenger medisiner bør man få
angstdempende medisiner av dyrlegen. Disse er kun mildt sløvende,
men demper angsten og fryktreaksjonen. Ikke minst demper de også
korttidsminnet, slik at de ikke husker det skremmende de har
opplevd.
(Hvis dere tidligere har brukt rene sløvende medisiner, kan det
være dere nå vil se at dyret viser mer redsel, og at dere opplever
situasjonen som verre. Husk, dersom dyret viser redsel er det
egentlig positivt, da det nå får muligheten til å gjemme seg unna,
og glemmer det etterpå. Med de sløvende medisinene er de like redde,
men er bare så sløvet i musklene at de ikke klarer å komme seg vekk.
Tenk hvordan du selv ville hatt det!)
Urteterapi kan på enkelte hunder også ha en beroligende og
angstdempende effekt, og kan brukes over en lengre periode. Når man
plages av raketter i hele romjula er dette kanskje en riktigere
behandling enn angstdempende ”nervemedisin”, så kan man heller bruke
angstdempende legemidler nyttårsaften. Spør oss på dyrehospitalet om
råd og hvilke urter som kan hjelpe din hund.
For best effekt, bør dere gi medisinen i god tid før det smeller,
og samtidig ta tak i de ovenfor nevnte råd.
Samtidig bruk av medisiner og D.A.P. kan forsterke hverandre og
gi ennå bedre effekt enn bare medisiner alene, det kan også gjøre
det mulig å hjelpe dyra med lavere dose medisiner.
BEHANDLING – PSYKOLOGI:
Den beste behandlingen er å forebygge lydfobiene med
tilvenningsterapi, ved å jobbe sammen med dyrlegen eller en
atferdstrener over lang tid, evt ved hjelp av medikamenter.
Tilstanden lydfobi kan sammenlignes med tilsvarende fobier hos
mennesker der man kan få hjelp hos psykolog/psykiater. Her vennes
hunden gradvis til lydene og tryggheten gjenoppbygges gjennom et
treningsprogram. Hunden blir utsatt for lyder i stadig stigende
volum på en kontrollert måte, og utvikler på den måten toleranse
ovenfor lydene. Deretter trener man dem til å like lydene gjennom
belønning. Dette kalles på fagspråket for ”desensitisation &
counterconditioning.”
Du kan få kjøpt en CD hos dyrlegen til bruk på stereoanlegget
hjemme. Denne skal brukes i samråd med atferdstrener eller dyrlege.
Denne heter ”Soundsscary” og er laget av to britiske veterinærer som
er spesialister på atferdsproblemer hos dyr. Husk, dette tar tid, og
man kan ikke begynne i desember og ha løst problemet til nyttår! Det
finnes også en CD som tar også for seg redsel for tordenvær.
Har dere spørsmål rundt dette temaet, kan dere kontakte oss på
Hønefoss Dyrehospital. Husk, vær ute i god tid!

Tips til åretes julegave til dyra:
Er du som meg og kjøper julegave til dyra dine? Blir det det
vanlige tyggebeinet eller kanskje en refleksvest eller trekksele?
Her har du et godt alternativ:
Tenk på følgende:
Har du forsikret hunden eller katten din?
Vet du hva det vil koste dersom katten din blir påkjørt på
julaften og brekker foten og du må tilkalle vakthavende
dyreklinikk?? Eller hunden kommer oppi søpla og får tak i juleribba
og ender opp på operasjonsbordet 2. juledag?
Forsikring av kjæledyr koster lite i forhold til hva du får igjen
dersom uhellet er ute! Spesielt katteforsikring! For ca 300,- pr år
får du en forsikring som minst dekker 10.000 ,- kroner i året hos
Agria dyreforsikring eller Gjensidige forsikring!
Mitt julegavetips er at familien spleiser på forsikring i
julegave til Pus og Passopp. Det tristeste jeg opplever er en
gråtende familie som må avlive den påkjørte katten sin, bare fordi
det koster for mye penger å hjelpe den. Tro meg, det skjer! Hver
måned opplever jeg dette.
Med ønske om en fredelig og angstfri høytid, og en forsikret
framtid(!) ønsker jeg alle leserne
GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!
Arkiv
|