Hjem > Dyreforum > Helsebiblioteket > Ved reisens slutt - å si farvel

Ved reisens slutt - å si farvel

Hva skjer når en må si farvel

AV: Veterinær Stein Dahl

Her om dagen fikk vi på hospitalet en koselig blomsterhilsen fra en hundeeier. Hva hadde vi gjort for å gjøre oss fortjent til det? Hadde vi på en mirakuløs måte, med avansert behandling, reddet hunden hans fra alvorlig sykdom eller skade? Neida, vi hadde tatt livet av hunden hans.

Dette er noe som alle dyrleger opplever. Det er ingen ”behandling” du får så mye blomsterhilsen med takk for som ved avliving av et kjæledyr. Paradoksalt? Nei, det er det ikke når vi tenker over det. Båndene mellom mennesker og kjæledyr er mye sterkere enn de som ikke har hatt et kjæledyr forstår! Den gode, trofaste vennen som alltid er der for deg når du er sliten eller lei deg, som alltid er blid, alltid er takknemlig for litt oppmerksomhet. Som ikke snakker når du vil ha det stille, men bare er der. Menneskets beste venn er ikke bare hund, men også andre kjæledyr. Jeg liker det engelske ordet ”companion animals” bedre enn kjæledyr (”pets” på engelsk).  ”Companion” betyr en følgesvenn, en kamerat. Det er jo det de er...

Avliving

Å avlive et dyr er det verste ved det å være dyrlege. Allikevel, i de fleste tilfeller er det godt å kunne hjelpe. Det er heldigvis veldig, veldig sjelden vi avliver friske dyr.
Det er en vanskelig debatt om det skal bli lov å la mennesker som er terminalt syke få lov til å dø. I de fleste land i verden er det forbudt, bortsett fra i Nederland der det nylig har blitt tillatt med såkalt ”aktiv dødshjelp”. Med dyr er det heldigvis annerledes. Vi får lov til å avslutte lidelser hos dyra. Det er et stort ansvar. Ofte er dyreeiere veldig usikre på hva som er riktig og søker hjelp av dyrlegen til å ta en beslutning. I mange situasjoner er det ikke en ”fasitløsning”, og man må snakke grundig sammen og veie for og i mot.

Klarer man oppe i alle disse vanskelige følelsene å la det syke dyret slippe på en skånsom måte, og vise empati til eieren, har man gjort en god jobb. Viktigst av alt, man har vært et godt medmenneske, en som forstår, en som har tid. Det er derfor vi får blomster.

Hva skjer, og hvor blir de av?

De fleste dyr som avlives er syke, og man har ofte bestemt seg på forhånd før man kommer til dyrlegen, eller er forberedt på at det kan ende med det. Vi gir som regel dyra en sprøyte med beroligende middel først. Dette sovner de gradvis inn av. Når de blir helt trøtte, får de en sprøyte med en overdose med narkosemiddel og sovner helt inn til hjertet stopper.

Når dyret er erklært dødt, må man bestemme hva man skal gjøre med den døde kroppen. Det er lov å ta den med seg og begrave den på sin egen eiendom. Dette er for noen en fin måte å ta farvel på, andre har ikke anledning eller synes det blir for tøft å gå gjennom eller vil ikke ha noe mer med det å gjøre. Da kan dyrlegen sende den til kremering for deg. Du kan da velge å sende den til såkalt felleskremering, der den blir kremert sammen med andre kjæledyr. Smådyrkrematoriet i Skien, som begge dyreklinikkene i Hønefoss bruker, begraver asken til disse dyra i et skogholt hos en skogeier de har avtale med. Det er også mange som velger separat kremering, der man får igjen asken fra sin hund. Den kan man få igjen i en urne eller enkel eske til å grave ned eller ”strø for vinden”.  Det er garantert at det er din hund du får igjen, dette er det mange som spør oss om.

Separatkremering er mer kostbart. 

Tap og sorg

Hvordan reagerer vi mennesker når vi mister et kjæledyr? Man kjenner igjen mange av de samme reaksjonene som når vi mister et menneske vi er glade i .  Vi kan gå gjennom de samme fasene med fornektelse, sinne og anger, skyldfølelse og til slutt savn og sorg.  For noen kan det å miste et kjæledyr gi en like stor sorgreaksjon som ved å miste et nært menneske. Den store forskjellen er at samfunnet rundt oss ikke har like mye forståelse for denne sorgen. Noen dager, kanskje, opptil et par uker på det verste, men så ”kan man vel bare få seg en ny hund eller katt? ”

Vi andre, samfunnet rundt, bør bli flinkere til å forstå hvor mye kjæledyra betyr for våre medmennesker, og være mer observante og ta vare på hverandre når noen mister en god venn.

I veterinærutdannelsen har denne delen av jobben fått liten oppmerksomhet. I noen land har de vært flinkere til å ta tak i dette allerede overfor studenter. Da blir dyrlegene også flinkere til å ta seg av ”menneskene bak dyra”.  Vår rolle er ofte en som kjente dyret godt, som man kan dele minnene med, og som kan forstå. Vi er også den som får spørsmålene. Hvorfor, hvordan, osv. Det er dessverre ikke alltid vi kan gi et godt svar, men vi kan prøve.

Det er veldig forskjellig hvordan vi takler det å miste et kjæledyr. Noen holder en stram maske helt til de kommer hjem, andre faller helt sammen på klinikken. Mange takler det helt greit, mens andre har det tomt - lenge.
De som blir veldig nedbrutt skal vite at de ikke er alene. Det er andre som har hatt det som deg! Det er andre du kan snakke med. Kom innom dyrlegen for å snakke om hvordan du har det.

Ny følgesvenn?

Skal du skaffe deg et nytt kjæledyr med en gang? Det er opp til hver enkelt. I de fleste tilfeller bør du gi det tid, du bør bearbeide det du har vært gjennom og ”bli ferdig med” sorgprosessen hvis du trenger det. For andre igjen kan det være godt å kanskje få en liten valp i huset med en gang, full av livsglede og spilloppmakeri!
Vi har hatt kunder som har tatt det hele så tungt at de aldri vil ha dyr mer, men også andre som har kommet med en nyervervelse uka etter! Det er også viktig å huske at de som skaffer seg et nytt kjæledyr med en gang har ikke vært mindre glad i den de mista. De har bare reagert annerledes på det å miste et dyr.

Noe som er viktig å huske på, er at vi ikke må sammenligne den ”nye” og den ”gamle”. De er forskjellige individer, med sine gode og dårlige egenskaper. For mange er spesielt det å få valp igjen etter å ha mistet en gammel hund, en aldri så liten utfordring... Den er ikke som den ”gamle”, mer masete, mer bråkete, men veldig mye moro... Den forandrer seg når den blir større! Etter hvert lærer dere hverandre å kjenne, og dere kommer til å prege hverandres utvikling framover. Etter min mening er det mye sannhet i ordtaket, ”som mann så hund...”

Snart har du en ny følgesvenn, en ”companion”…

Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.

Meld deg på valpekurs

Vi tar vare på din beste venn!

Klikk på en dyreart for å se hva vi kan tilby deg.

Våre tjenester