Hjem > Dyreforum > Helsebiblioteket > Urinveisproblemer hos katter

Urinveisproblemer hos katter

En oversikt over de vanligste årsakene til urinveisproblemer hos katt.

Av: veterinær Jeanette Brekke Hansen, Hønefoss Dyrehospital

Urinveisproblematikk rammer oftest kastrerte hannkatter, men sees også hos hunnkatter og ukastrerte hannkatter.

Urinveisproblemer hos katt kan sammenlignes med en blærekatarr hos oss mennesker. Kattene får en sterk trang til å tisse, men når de tisser gjør det så vondt at de slutter nesten med en gang. Det kommer derfor bare små skvetter urin, som ofte inneholder små mengder blod.

Det er som regel lett å oppdage for oss eiere. Katten tisser ikke nødvendigvis i kattedoen som vanlig, men kan finne på å sette seg ved siden av deg i sofaen eller foran deg på gulvet. Ofte mjauer de sårt idet de tisser, fordi det gjør vondt. Mange sleiker seg hyppig rundt urinveisåpningen, og får en nedsatt allmenntilstand.

Alvorligere blir det hvis katten ikke klarer å tisse i det hele tatt, eller det kommer kun noen få drypp. Da er urinveiene tilstoppet og urinen klarer ikke å passere. Blæra fyller seg med urin og når blæra er full begynner urinen å hope seg opp i nyrene. Nyrene fylles av urin til de ikke kan jobbe mer. Det kommer da til en livsfarlig nyresvikt. Katten ligger apatisk, spiser ikke mer, kaster opp og magen er hard når man klemmer på den.

Tegn til urinveisproblemer kan være:

  •  Smerte ved vannlatning. Katten anstrenger seg, hyler eller viser andre tydelige tegn på ubehag.
  •  Atferdsendringer. Hyppigere vannlatning (iblant uten stort resultat), uhell eller vannlatning på unormale steder. Noen katter sleiker seg hyppig på magen og i regionen rundt kjønnsorganet.
  •  Blod i urinen. Vises som rosa flekker i sandkassen.

Det kan være flere årsaker til at katter får urinveisproblemer. De hyppigste årsakene er

  •  Overvekt.     Vi ser en klar sammenheng mellom overvekt og urinveisproblemer.
  •  Adferd.          Mangel på mosjon, innesperring, redusert vanninntak, angst.
  •  Mat.                Høye nivåer av visse mineraler i fôr kan øke sjansen for krystalldannelse i urinen. Det er derfor viktig at man bruker fôr som tar hensyn til dette og inneholder lave   mengder av disse mineralene. Særlig er det høye nivåer av magnesium og fosfor som skaper de største problemene med tanke på krystaller og steiner blæra.

De hyppigste urinveisproblemene vi ser hos katter er bakteriell cystitt (urinveisinfeksjon/UVI) og idiopatisk cystitt (felin idiopatisk cystitt/FIS).

95 % av kattene med urinveisproblemer har idiopatisk cystitt, mens kun 5 % har bakteriell cystitt. (Det har blitt gjort en liten studie i Norge, som viser at norske katter har en høyere prosentandel bakteriell cystitt enn de tallene som oppgis over)

Begge disse tilstandene har samme symtomer som listet opp over, men forskjellige behandling. Ved en bakteriell cystitt finner vi bakterier i urinprøven når vi ser på den i et mikroskop, mens ved en idiopatisk cystitt finner vi ikke bakterier i urinen. Dvs årsaken til inflammasjonen er forskjellige og dermed trengs forskjellig behandling.

Idiopatisk cystitt (FIS) har ofte en psykisk årsak. De viktigste triggerne man har funnet til nå er

  •  Stress
  •  Angst

Katter er vanedyr, og bare det at man flytter på et møbel i hjemmet kan utløse FIS. Noen eksempler på situasjoner som kan trigge FIS:

  •  For få kattedoer i hjemmet, eller disse er plassert feil (katter vil ofte at kattedoene er plasser på steder som for dem er lett tilgjengelige, men alikevel skjult . Mange katter liker best kattedoer med tak. Har man flere etasjer bør det stå en kattedo i hver etasje)
  •  Skitten kattedo
  •  Forandring i fôringstider
  •  Dårlig tilgang på friskt vann. De fleste katter drikker mer og hyppigere hvis de har tilgang på rennende vann. Det finnes idag vannfontener til katter, som anbefales hvis du har en katt som lett får urinveisproblemer.
  •  Ommøbelering/oppussing med høye lyder/ håntverkere som går inn og ut av huset
  •  Katten er i konflikt med en nabokatt/slåsskamper med andre katter
  •  En av eierne reiser bort
  •  Katten må passes av andre
  •  Katten ser en fremmed katt/hund gjennom vinduet
  •  Transport i bil el.
  •  Flytting/omplassering

Som du ser av listen over, er det mange "små" situasjoner for oss, som for enkelte katter kan virke veldig skremmende eller stressende.

Behandlingen av FIS blir induviduellt tilpasset. Med riktig behandling går urineringsproblemene vekk etter 5-7 dager.

Vanligvis brukes rett og slett smertestillende og betennelsesdempende medisiner (nsaid) til katt.

Man kan bruke angstdempende medisiner, men det finnes også endel stressreduserende produkter/fortilskudd du kan kjøpe hos veterinæren som ikke er reseptbelagt. Feks. finnes det fôr (Royal Canin Calm/Hills cd urinary stress), fortilskudd (Iharmoni®) og feromoner (Feliway®).

Fôrene nevnt over er tilsatt tryptisk hydrolysat av et melkeprotein (α-S1-kasein), som inneholder et aktivt peptid med stressreduserende egenskaper: α-casozepin. L-tryptofan er en prekursor for serotonin, en neurotransmitter som spiller en sentral rolle i kontroll av angst, søvn og appetitt.

iHarmoni er et fortilskudd som er et godt dokumentert hjelpemiddel for god stressmestring. Inneholder næringsstoffer som effektivt regulerer kroppens stresshormonproduksjon på en naturlig måte. iHarmoni inneholder nevromodulerende (stressdempende) næringsstoffer som regulerer stressresponsen ved å påvirke kroppens stresshormonproduksjon på en naturlig måte.

Feromoner (Feliway®) er duftstoffer som har en beroligende virkning på katter. For oss mennesker er den luktfri. Det finnes to forskjellige administreringsmåter. En diffuser som plugges inn i stikkontakten, og en spray som sprayes direkte på kattens sovested/transportbur ol.

Glykosaminoglykaner (Cosequin® til katt) er en medisin som kan brukes i behandlingen av katter med FIS. Glykosaminoglykanene skal ha en beskyttende og beroligende effekt på blæreveggen.

Vannopptaket til katten må økes. Vannfontener får katter til å drikke mer. Man kan også bytte ut tørrfor med våtfor.

Overvektige katter bør slankes.

Behandlingen av FIS er sammensatt og noen ganger vanskelig. Så mange som 30-60% får tilbakefall.

Bakteriell cystitt(UVI) forårsakes av bakterier. En bakteriell cystitt kan komme tilfeldig. Dyr med dårlig nyrefunksjon eller diabetes får lettere bakteriell cystitt enn andre.

Behandlingen av en bakteriell cystitt er med antibiotika til infeksjonen har blitt borte. I startfasen gis også smertestillende/betennelsesdempende så katten får tisset lettere. For å vite hvaslags antibiotika som skal brukes, bør en urinprøve sendes inn til mikrobiologisk undersøkelse. Der sjekker de hvaslags bakterier katten har i urinen, og hvilke antibiotika som har best effekt.

Andre ting man bør tenke på er:

Det er viktig å få katten til å drikke mer. Vannfontener får katter til å drikke mer. Man kan også bytte ut tørrfor med våtfor, noe som gjør at katten får i seg mer væske.

Overvektige katter bør slankes.

Viktig med flere kattedoer, så katten kan komme seg raskt på do. Katter vil ofte at kattedoene er plasser på steder som for dem er lett tilgjengelige, men allikevel skjult . Mange katter liker best kattedoer med tak. Har man flere etasjer bør det stå en kattedo i hver etasje. Jo mer en katt med en bakteriell cystitt holder seg, jo verre blir infeksjonen.

Hvis katten ikke behandles i tide, kan en nyrebekkenbetennelse oppstå. Dvs at bakteriene i blæra vandrer opp til nyrene og skaper en infeksjon her.

Andre tillstander som kan oppstå i urinveiene er:

Urinsteiner kan dannes i urinblæren. Urinsteiner vil gi varierende grad av symptomer avhengig av om steinene er så store at de tetter urinveiene helt, eller om de kun ligger og irriterer urinveiene.

Symptomene likner ofte på urinveisinfeksjon med hyppig urinering, blod i urinen og nedsatt almenntilstand. Dyr som har en komplett blokkering av urinveiene vil få smerter ettersom blæra utvider seg og de får ofte nedsatt allmentilstand. Uten behandling vil blæra vil til slutt sprekke og dyret dør. Oppkast er ikke uvanlig, da avfallsstoffer som skulle blitt skilt ut med urinen går over i blodbanen.

Årsaker til dannelse av urinstein inkluderer pH-forstyrrelser, langvarige betennelser/infeksjoner, genetikk, foring eller sterkt konsentrert urin/lavt vanninntak.

Diagnose og prognose avgjøres ved hjelp av klinisk undersøkelse, røntgen/ultralyd av urinveiene, urinprøver og blodprøver med særlig vekt på nyrefunksjon. Urinsteiner som tetter urinveiene er en livstruende tilstand og må opereres raskt.

Behandlingen av urinsteiner varierer. Først må man finne ut hvaslags stein det er. Katter får som regel struvitt- eller calsiumoxalatsteiner. Utifra urinprøven kan man som regel forutsi hvaslags komponenter steinen inneholder og hvordan den bør behandles.

Steiner som inneholder struvitt kan i de fleste tilfeller løses opp, ved å fore med en spesiell diett som kan kjøpes hos veterinæren. Allerede etter 2 uker på diett skal steinen ha blitt 50% mindre. Calsiumoxalatsteiner derimot må opereres ut.

Katter som har hatt urinsteiner må stimmuleres til å drikke mer. Det forhindrer at nye urinsteiner danner seg like lett.

Ofte må urinsteinen fjernes kirurgisk. Den kirurgiske prosedyren går ut på å gå inn via buken til dyret, åpne urinblæra og spyle ut steinene via et kateter plassert i urinrøret. Pasienten følges som regel opp med spesialdiett for å forebygge dannelse av ytterligere urinsteiner og etterkontroller av nyrefunksjon må også påregnes i en del tilfeller. Steinene sendes til et laboratorie for analyse av komponentene i kjernen og i skallet.

Plugg i uretra er en annen, alvorlig tilstand som vi ser jevnlig. Dette er en tilstand vi ser mest hos kastrerte hannkatter. Det kalles også uretra obstuksjon eller "plugged penis syndrome".

Blokkeringen av urinrøret forårsakes av slim, krystaller, små urinsteiner, døde celler og inflammasjonsmateriell som har dannet seg i nyrene eller blæren, og som pakkes sammen og blokkerer det tynne urinrøret.

Symptomene kan i begynnelsen være de samme som ved andre urinveisproblemer, men katten klarer etter hvert ikke å tisse. Blæra fyller seg med urin og når blæra er full begynner urinen å hope seg opp i nyrene. Nyrene fylles av urin til de ikke kan jobbe mer. Det kommer da til en livsfarlig nyresvikt. Katten ligger apatisk, spiser ikke mer, kaster opp og magen er hard når man klemmer på den.

Urinstopp er veldig alvorlig og veterinæren må oppsøkes snarest.

Årsaken vet man ikke så mye om per dags dato, men man går ut ifra at fôr, lite mosjon, overvekt, en forutgående urinveisbetennelse eller virusinfeksjon kan være medvirkende årsaker. Man mistenker at katter som får plugger i uretra har en underliggende idiopatisk cystitt.

Behandlingen innebærer å fjerne blokkeringen av urinrøret. Det gjøres i narkose. Man fører et sterilt kateter inn i penis og opp i urinrøret. Kateteret spyles så med en oppvarmet saltløsning og proppen løses opp. Ofte må katten bli hos veterinæren i noen dager etterpå, for å skylle ut avfallsstoffene som nyrene ikke har klart å rense ut mens urinveiene var blokkerte. Også elektrolyttbalansen i kroppen må normaliseres.

Da man ofte mistenker at en idiopatisk cystitt kan være årsaken til pluggen, anbefales samme behandling som ved FIC.

Vær ekstra påpasselig med at katten får i seg nok væske. Dvs. bytt fra tørrfor til våtfor. Da krystallene som sees i pluggene som regel er struvittkrystaller, kan det være en god ide å bruke et for som forebygger struvittkrystalldannelse. Sørg for rene, fyllte drikkeskåler i hjemmet, gjerne flere..

Katter som får plugger i uretra, får ofte tilbakefall. Etter 2-3 tilbakefall anbefales ofte en kirurgisk behandling av problemet, da enhver blokkering av urinveiene medfører akutt livsfare for katten.

Fellesbetegnelsen for alle disse lidelsene i de nedre urinveiene hos katt er FLUTD (Feline Lower Urinary Tract Disorder).

Alle artikler på hjemmesiden er Hønefoss Dyrehospital sin eiendom. Ved bruk i andre sammenhenger skal tillatelse innhentes og kilde oppgis.

Meld deg på valpekurs

Vi tar vare på din beste venn!

Klikk på en dyreart for å se hva vi kan tilby deg.

Våre tjenester